In this undated image distributed on Sunday, Sept. 3, 2017, by the North Korean government, shows North Korean leader Kim Jong Un at an undisclosed location. North Korea’s state media on Sunday, Sept 3, 2017, said leader Kim Jong Un inspected the loading of a hydrogen bomb into a new intercontinental ballistic missile, a claim to technological mastery that some outside experts will doubt but that will raise already high worries on the Korean Peninsula. Independent journalists were not given access to cover the event depicted in this image distributed by the North Korean government. The content of this image is as provided and cannot be independently verified. (Korean Central News Agency/Korea News Service via AP)

Det er trolig for sent å presse Nord-Korea til å gi avkall  sine atomvåpen, mener forsker Stein Tønnesson. 

Konflikten rundt Nord-Koreas våpen har spisset seg til den siste tiden, og trusler og skjellsord har nærmest haglet mellom Nord-Korea og USA.

Situasjonen har utløst frykt for at det kan bryte ut krig hvor atomvåpen blir brukt for første gang siden 1945.

Nord-Korea nekter å stanse sitt forsøk  å utvikle atomvåpen som kan nå USA. Og USAs president Donald Trump har for lengst gjort det klart at han ikke vil godta at nordkoreanerne har slike våpen.

– Trump har det samme problemet som sine forgjengere i Det hvite hus. Men i motsetning til dem har han kommet med en rekke trusler, sier Tønnesson, som er forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

«Ondskapens akse»

Nord-Korea-striden har gått i mange år, og kanskje kunne det  et tidligere tidspunkt vært mulig å overtale det lutfattige diktaturet til å oppgi drømmen om atomvåpen.

Bill Clinton skal ha hatt håp om en forhandlingsløsning mot slutten av sin periode som amerikansk president. Men etterfølgeren George W. Bush var lite interessert i å følge opp disse framstøtene.

Etter terrorangrepene i USA i 2001 erklærte Bush at Nord-Korea var en del av «ondskapens akse».

– Ikke lenge etter trakk Nord-Korea seg fra Ikkespredningsavtalen om atomvåpen, sier Tønnesson.

Mange parter

Etter at Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen, ble de såkalte sekspartssamtalene igangsatt. USA, Sør-Korea, Kina, Japan og Russland deltok i flere runder med samtaler med Nord-Korea.

Men også dette forsøket falt i fisk. Tønnesson tror Nord-Korea  dette tidspunktet allerede var fast bestemt  å skaffe seg atomvåpen.

Begrunnelsen til Nord-Koreas ledere er at de må ha kjernefysiske våpen for å skremme USA fra å angripe dem.

I tillegg erfarte Nord-Korea allerede  1990-tallet at landet kunne bruke atomprogrammet som et pressmiddel for å forhandle fram løfter om ulike typer internasjonal støtte.

Ingen fredsavtale

Bakgrunnen for striden om Nord-Koreas våpen er den fastlåste, spente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea.

Landene har aldri inngått noen formell fredsavtale etter koreakrigen  1950-tallet. Fortsatt er det enorme mengder våpen nær delelinjen mellom landene, og USA har store militære styrker i Sør-Korea.

I Koreakrigen støttet USA Sør-Korea, mens Kina kjempet  Nord-Koreas side. Striden om landets våpen preges i dag av rivalisering mellom Kina og USA.

– For Kina er det viktig å holde USA  en armlengdes avstand militært. Nord-Korea fungerer som en buffer, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Frykter flyktningkrise

Regjeringen i Kina frykter konsekvensene hvis regimet i Nord-Korea kollapser – enten som følge av krig eller stadig strengere økonomiske sanksjoner.

Da kan et stort antall nordkoreanske flyktninger strømme inn i Kina. Og USAs soldater i Sør-Korea kan potensielt flyttes nærmere grensa mot Kina.

Samtidig bruker USA Korea-konflikten som begrunnelse for å styrke sine militære posisjoner i Øst-Asia, ifølge Lodgaard.

Tønnesson tror ikke lenger det vil nytte å presse nordkoreanerne til å oppgi atomvåpnene de allerede har skaffet seg. I stedet er det mulig å prøve å få landet til å slutte å utvikle atomprogrammet videre – i bytte mot et bedre forhold til USA og Sør-Korea.

(©NTB)

  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.