Ingen kan helt sette seg inn i det. Ingen kan helt forstå det. I går satt jeg selv som utallige andre og ringte venner i Las Vegas. – Hvordan går det? spurte jeg. – Er det noe en med min erfaring kan bidra med?
Ingen kan helt forstå hva det ville si å være konsertgjenger i Las Vegas i går, de overlevende har opplevd noe ingen bør oppleve, men jeg forstår kanskje bedre enn de fleste hva det vil si å stå i siktet til en terrorist. I 2011 var jeg på Utøya.
De siste seks årene har jeg arbeidet utrettelig mot ekstremisme. Det har gått på bekostning av tid, energi, studier, økonomi, familie og venner, men mitt mål er dette; ingen andre bør oppleve det jeg opplevde 22/7, ingen andre bør oppleve å ha en terrorists gevær rettet mot sitt hode.
Gårsdagen viser at vi enda har langt igjen å gå i arbeidet for å ende ekstremistisk vold, det er frustrerende, det er smertefullt.
De siste seks årene har jeg reist verden rundt. Jeg har snakket med utallige grupper, folk som deler min visjon om en verden uten ekstremisme og totalitære holdninger, men kanskje enda viktigere; jeg har møtt utallige tidligere ekstremister, tilsynelatende flere enn noen andre forskere i feltet. Med disse tidligere ekstremistene har jeg gått i dybden. Jeg har lyttet til deres historier, og forsøkt å forstå deres vei inn i ekstremismen, og i større grad enn noen annen, deres vei ut igjen.
Hurt people, hurt people
To ting står klart for meg etter disse seks årene. For det første en frase delt med meg av grunnleggeren av den største bevegelsen av nynazister i verden, – hurt people, hurt people, sa han. Folk som har vondt vil andre vondt. Dette er en dyp innsikt i psyken til ekstremister, de opplever urett og i et forsøk på å gjøre verden rettferdig for dem og det de identifiserer seg med gjør de andre urett. Vold er en ond sirkel, urett er en ond sirkel. Roten til ekstremisme ligger i dette.
For det andre har jeg lært at all ekstremisme har røtter i totalitære ideologier. – Extremism is the violent denial of diversity, sa erkebiskop Desmond Tutu i kampen mot apartheid. Alle ekstremister søker en eller annen form for renhet, enten det er i religion, rase, ideologi eller andre faktorer, de vil at alle skal være like og ønsker å utslette de de er forskjellige fra.
Størst av alt er kampen for ulikheten
I forsøket på å utslette ekstremisme står derfor kampen for ulikheten sterkt. Kampen for aksept for at jeg er meg og du er deg, vi er forskjellige, vi tenker forskjellig, vi ser forskjellige ut, vi forelsker oss i ulike mennesker, og det er greit. Vi kan leve i fred, i fellesskap, vi kan være ulike på noen måter, like på andre og fortsatt være gode naboer.
I forsøket på å skape et bredere rom for ulikhet er plattformer som Resett viktig. Her får folk komme til orde, vi kan være uenige, vårt uttalte mål er å skape en bredere debatt, å utvide et snevert rom til ett hvor vi alle føler vi hører litt mere hjemme. Hvor vi kan være ulike, men allikevel alle føle tilhørighet. For meg står dette sentralt hver dag i arbeidet for Resett og i arbeidet mot ekstremisme.
Ingen av oss kan helt forstå hvordan det var å være i folkemengden som opplevde angrepet i Las Vegas i går, ingen av oss kan helt forstå gjerningsmannen, hans motiver og vei inn i ekstremismen. Men vit dette, vi er motvekten, vi er tilsvaret, vi som står opp for ytringsfriheten, for folks rett til å være ulike uten å påtvinge andre identiteter de ikke føler seg hjemme i. Vi er tilsvaret, la oss fortsette kampen videre, mot alle former for ekstremistisk vold.