FILE PHOTO: Jesus Rodriguez rescues Gloria Garcia after rain from Hurricane Harvey flooded Pearland, in the outskirts of Houston, Texas, U.S. August 27, 2017. REUTERS/Adrees Latif/File Photo

Gjennom snart 30 år har IPCC og norsk offentlighet arbeidet systematisk for å presentere økt ekstremvær som forårsaket av menneskeskapte klimaendringer. Lett forstålige hendelser uten vanskelige vitenskapelige forklaringer skal overbevise lekfolk og velgere om menneskeskapte endringer og nødvendigheten av politiske tiltak. Tilgangen er ubegrenset, for på kloden er det nesten alltid et problematisk værfenomen som kan benyttes. Men norsk ekstremværstatistikk fra 1994 viser ingen økt tendens (Dr. phil. Kjell Stordahl). IPCCs ekstremværrapport i 2012 konkluderte med at globalt ville ekstremvær domineres av naturlige variasjoner de neste 20-30 år. Ingen økende tendenser ble bekreftet i 2013-rapporten for orkaner, tornadoer, tørke og flere andre effekter.

Orkanene Harvey og Irma i USA kom beleilig for IPCC-leiren, inklusive NRK og de større avisene, i valgkampen og ble ett av hovedtemaene i den avsluttende partilederdebatten. Med Rasmus Hansson i spissen fulgte de fleste engasjert opp. Talsmenn for våre klimaforskningsinstitutter (og Michael Mann i The Guardian), ingen av dem orkaneksperter, hadde på forhånd synset om orkanenes menneskeskapte årsaker, litt mer nyansert dypt inne i teksten.

Det burde ringt flere bjeller, for til tross for all profilering av at kloden ‘koker’ de senere 10-år, så er det i Karibhavet/USA ikke registrert sterke orkaner av kategori 3-5 siden 2005 slik National Oceanographic and Atmospheric Agency påpeker. Også ‘US governments’ seneste ‘National Climate Assessment’ påpeker at det ikke er noen langsiktig tendens mot økning i antall eller styrke. Wall Street Journal viser til naturskadeeksperten Roger Pielke jr. som påpeker at i de varmere tiår etter 1970 har det vært 5 (4?) orkaner med kategori 4-5. I de foregående 47 år med lavere CO2 og temperatur var det 14.  Irma eller Harvey var ved landfall bare kategori 4. Irma som den sterkeste kommer bare på 7. plass. Det er således ingen statistiske data, der alle forhold er med, som skulle tilsi at dette er menneskeskapt. ‘Orkantørken’  i nesten 12 år betyr ikke at det ikke har vært orkaner. Det er mange av dem hvert år, men ingen har kommet opp i kategori 3-5. Det er således forunderlig at CICEROs Bjørn Samset hevder at forholdene nå gjør dem sterkere og at NRK følger opp.

Mange faktorer for orkandannelse er ikke forstått. Havtemperatur på minst 26C er nødvendig, men er bare én av faktorene. Judith Curry påpeker at forholdene utenfor Afrika der de dannes var bare på 26.5 C mot normalt over 28.5 for sterke orkaner. Roy Spencer som har dr. grad på energier i orkaner og som har utviklet satellittmetoder for måling av orkanstyrker, omtaler at mesteparten av sommeren er det tilstrekkelig varmt havvann i den Mexikanske Gulf, og at det der ikke foreligger en klar sammenheng med høyere temperatur der. Ute i Atlanterhavet var den også påfallende lav, og temperaturer på land i Houston-området og mesteparten av USA vest for Roskey Mountains var på den lave siden. Det forelå således ingen faktorer fra ‘het klode’ alarmene. De store nedbørsmengdene skyldes at Harveys fremdrift ble blokkert av et høytrykk i nord-vest, så den avga nedbør i flere dager. Likevel nådde ikke mengdene opp til rekordnivået i 1935, den gang i løpet av bare ett døgn. William Gray, nylig avdød orkanekspert etter 50 års forskning hadde ingen forståelse for menneskeskapt påvirkning.

Det er også veletablert faktum at under de varme El Niño-faser som gir de varmeste globale temperaturer (knfr. bl.a. 2015-16) er det under halvparten så mange orkaner som når land i USA enn under de kalde La Niña-faser som nå kanskje er i ferd med å dannes. Dette skyldes at El Niño-forhold bidrar til skjærvind som reduserer effekten i orkanens øvre lag. Derimot er det noen seriøse forskere som studerer sammenheng mellom solstormer og orkaner. Da økes også vanndampinnholdet i luften med 3-7 % (Forbusheffekt) uten at betydningen er avklart. Men IPCCs modellforskere inkluderer ikke solens mange effekter.

Skulle klima berøres burde NRKs temavalg vært knyttet til politikk eller til de IPCC-konklusjoner som er basert på sikre observasjoner, ikke på direkte feil, spekulative klimamodeller eller synsing. Valg av klimatemaene blir enda mer grell sett i forhold til manglende sentrale tema innenfor utenrikspolitikk, økonomi, arbeidsledighet, utdanning og forskning, forsvar mm. Mediene støtter seg på IPCC der det passer, utelukker deres dementier som er sammenfallende med skeptikeres syn, og velger alarmerende utsagn og resultater fra enkeltforskere når det tjener deres sak. Slike bevisste valg strider mot NRKs prinsipper og er skadelig for vårt demokrati. Paradoksalt nok står sentrale medier bak etablering av faktasjekk på faktisk.no.

Orkaner i Atlanterhavet har eksisterte i uminnelige tider, og styrke og frekvens har ikke CO2s fingeravtrykk. Det er absurd å tenke seg at CO2-reduksjon kan hindre fremtidige orkaner. Både oppmerksomhet og pengestrøm bør fokuseres mot varsling, forebygging og reparasjon av skader fra katastrofer som har sin årsak i naturens gang – ikke menneskeskapt CO2.

 

Noen aktuelle lenker:

Dr. Roy Spencer. Why Houston flooding isn’t a sign of climate change.

Dr. Roy Spencer. Texas major hurricane intensity not related to gulf water temperatures. 

http://www.sepp.org/twtwfiles/2017/TWTW9-2-17.pdf

The Global Warming Policy. The Hurricane Lull couldn’t last.

NOAA. Hurricanes and tropical storms – annual 2016. 

Judith Curry. Hurricane Harvey: long-range forecasts.

WSJ. The hurricane lull couldn’t last. Roger Pielke Jr.

WUWT. Hurricane Irma is not the most powerful atlantic hurrican ever recorded.

 

Annonser
Formidler naturvitenskap og samfunn. Tidligere forskningsdirektør Industriell kjemi SINTEF og professor i prosesskjemi ved UiO, forskningsinstituttleder Norsk regnesentral og områdedirektør for naturvitenskap og teknologi ved universiteter og høyskoler i Norges forskningsråd. Har arbeidet innen fagområder som infrarød stråling og molekyler, målemetodikk og prosesskjemi.

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]