Oslo 20151210. Nobels Fredspris 2015. Thorbjørn Jagland, komitemedlem i Nobelkomiteen, ankommer nobelseremonien i Oslo rådhus torsdag. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Del saken
  • 60
  •  
  •  
  •  
  •  

Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, skriver i dagbladet en analyse av det han kaller skremmende trender. Konklusjonen er i overskriften: «Demokratiene blir utfordret». Jeg synes ikke analysen er god, men den er likevel nyttig å lese for innsikten den gir i Europas elitebyråkraters verdenssyn.

Jagland roper varsko om «hvordan oligarkene har fått økt makt over det politiske og demokratiske spillet». Dette «er blitt åpenbart i USA» der «penger og sosiale medier gjorde det mulig å kjøre over både det republikanske partiet og til slutt det demokratiske». Det er ganske klart at han refererer til Trump her, og plasserer Trump på oligarkenes og pengemaktens side.

Påstanden er absurd. Hillary Clintons kampanje brukte dobbelt så mye penger som Trump. Forskjellen var spesielt stor blant bidragene fra såkalte super-PACs – organisasjoner som kan samle inn ubegrenset med penger, gjerne brukt av rike for å omgå restriksjoner på direkte donasjoner. Han var overhodet ikke pengemaktens favoritt under primærvalgene heller; selv etter at primærvalgene var ferdig og han soleklart hadde knust de andre kandidatene var han nummer fem på lista over hvem som hadde samlet inn mest penger. Han fikk inn under halvparten så mye som den håpløse Jeb Bush som brukte tusenvis per stemme, og fikk nesten ingenting fra super-PACs.

Bildet blir enda klarere når man ser hva storkapitalen gjør og sier. Apple, Google, og Facebook – enorme internasjonale bedrifter – har skarpt kritisert Trump ved flere anledninger. De tradisjonelt største republikanske donorene, Koch-brødrene og Sheldon Adelson, reduserte sine vanligvis enorme donasjoner til nesten ingenting. Finanssektoren favoriserte Hillary tolv til en (for bevis se her og her og sammenlikn «Finance, Insurance & Real Estate»).

Vi ser altså at Hillary var storkapitalens kandidat og at denne ikke har noe til overs for Trump. Derimot har Trump skapt et enormt engasjement blant sine velgere gjennom å omgå massemediene (som er uniformt fiendtlige mot ham med mulig unntak av Fox News) og tale direkte til folket gjennom twitter og taler. Å kalle dette en trussel mot demokratiet og en styrkning av oligarkiet er å snu virkeligheten på hodet.

Hans omtale av Brexit er tilsvarende forvirret. Brexit ble foretrukket i overveldende grad av arbeiderklassen, mens overklassen og de store bedriftene foretrakk å bli. Når Jagland kaller Brexit et eksempel på «sterke pengeinteressers framstøt for å påvirke politikken gjennom egne medier» og insinuerer at Brexit er et eksempel på oligarkisk makt over folkemakt tar han igjen oligarkenes side og kaller dem folket.

Jagland identifiserer roten til problemene slik: «Svekkelsen av partiene og oligarkiets økende makt begynte allerede på 70- og 80-tallet med globaliseringen […]». Her må man igjen klø seg i hodet. Har ikke EU gått inn for fri flyt av varer og mennesker, og hindret reguleringer på disse? Gikk ikke EU inn for TTIP, en frihandelsavtale som ville la private rettssaler dømme nasjonalstater for brudd på bedriftenes rettigheter? EU, som Jagland har vært for i lang tid, er eksponent nummer en for globaliseringen og primærdriver av den i Europa! Logisk sett burde en som anser globalisering og oligarki som relaterte utviklinger være en av EUs argeste motstandere. Men ikke bare er Jagland for EU, ikke bare jobber han for EU, han anser EU-motstand for å være del av demokrati-utfordringene han kritiserer! Han er ikke snauere enn at han anser Brexit som en «mediepopulisme drevet av profitt» og en «krise» ingen vet å håndtere.

«For meg som en arbeidergutt er dette en trist utvikling å være vitne til», skriver Jagland, og her er nok nøkkelen til å forstå Jaglands syn på verden. Jeg tror Jaglands virkelighetsoppfatning stemmer fra et ønske om å forsone sin gamle arbeiderideologi med sin nåværende virkelighet som mandarin i et globalistisk frihandelsregime som konsistent tar storkapitalens parti. For å bevare sitt selvbilde som arbeidernes forkjemper har han bestemt seg for at hans interesser er folkets og motstandernes interesser er kapitalens; og om virkeligheten ikke passer inn i denne tabellen så tar virkeligheten feil.

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 60
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]