I en undersøkelse fra Chatham House sier 55% på tvers av 10 europeiske land at de ikke ønsker mer muslimsk innvandring. Sylvi Listhaug har i Norge støtte langt utenfor FrPs rekker, i Høyre har hele 87% sagt at hun gjør en god jobb. I en Gallup-måling fra 2015 sa 52% av europeere at de ønsker lavere innvandring, og Europa er i undersøkelsen kontinentet med den høyeste andelen som sier dette. Folk er mildt sagt skeptiske til den innvandringen som skjer. Hvorfor blir ikke deres bekymring omsatt i praktisk politikk?
Vi har aldri blitt spurt om vi ønsker drastiske endringer av våre lands demografi og kulturelle sammensetning, og likevel er endringene i full sving. Når var det det norske folk sa ja til å innføre kulturelt mangfold? Når var det det norske folk stod på barrikadene for å kutte i velferden for å ta imot tusenvis av unge menn uten utdanning? Mange av oss har ennå ikke forstått at multikulturen bare så vidt har begynt å forandre Norge. Hvor tror etablissementet at diskusjonen om ære og kjønnssegregering kommer til å stå om 50-60 år? Er det noen som tror det vil bli bedre?
Ulike standarder
Vesten holdes til en mye høyere standard enn andre sivilisasjoner. Det kan bare skje fordi Vesten er bedre enn resten, når velstand, frihet, likestilling er viktig. Vi ser det hele tiden, hvordan Vesten forventes å være snillere enn alle andre. Ramaskrik oppstod da Trump ville forby innreise fra noen land med muslimsk majoritet.
16 muslimske land har forbudt innreise for alle jøder. Japan tar nesten ikke inn noen migranter, hva med Kina, India, Indonesia og Saudi Arabia, med sin oljevelstand, burde ikke de også ta «sitt ansvar» for de unge, afrikanske mennene som ønsker en bedre fremtid for seg og sine?
Noen argumenterer jo for at Vesten har et særlig ansvar på grunn av kolonialisme og slavehandel, men ifølge den logikken må vel også arabere ta ansvar for sin omfattende afrikanske slavehandel?
Men det er det knapt noen som krever. Det er jo i grunn ikke så underlig, da det er urimelig å forvente at etterkommere av folkeslag av en bestemt type er ansvarlige for handlinger utført av noen få «forfedre» for hundrevis av år siden. I det hele tatt, vi holder ikke etniske eller kulturelle grupper kollektivt ansvarlige for handlinger utført av noen få. Derfor er dette et ugyldig argument for nye tiår med massemigrasjon til Europa.
Hjelp til selvhjelp
Hvor lenge skal det være sånn at Norge og Europa skal ta imot borgere fra Eritrea, Tsjad og Nigeria? Vi kan ikke for alltid ha det sånn at noen land skal måtte ta ansvar for andre land og ta imot disse landenes fattige og forfulgte. På et tidspunkt må andre land klare seg selv og rydde opp i egne problemer. Vi må slutte med de lave forventningers rasisme. Vi kan, hvis afrikanerne ber om det, hjelpe dem å utvikle transparente meritokratier, slå ned på korrupsjon og bygge nasjoner. Alle land bør bidra ved humanitære kriser, men vi bør ellers holde oss unna deres affærer.
En global superstat er det ikke noe folkelig støtte til, snarere er trenden at områder bryter ut og danner mindre stater, og ideen om nasjonalstaten står sterkt mange steder. Hvis vi skal tenke globalt, må første prioritet være å bevare hvert enkelt lands integritet, identitet og suverenitet. Ideen om en internasjonalistisk multikultur bør få dø ut, hver enkelt nasjons særpreg må tas vare på, kun da kan vi bevare det fantastiske kulturelle mangfoldet verden har å by på.
«Norge først»
Du hjelper selvsagt dine egne barn før du hjelper andres barn, ellers dør dine barn og du har ingen etterkommere. Det samme går for nærmiljøet ditt, byen din, landet ditt, hvis du ikke hjelper dem først, og i stedet sakte men sikkert gir bort det du har til andre, så vil du dø og landet ditt med deg.
«Amerika først» eller «Norge først» er kanskje et intetsigende slagord, men i grunn ikke noe oppsiktsvekkende utsagn, det er snarere helt naturlig og rimelig at en nasjon først og fremst er til for å tilgodese sine innbyggere. Hvorfor skal noen land måtte gi seg over til resten av verden, men ikke andre?
Vestlige borgere har selvfølgelig en særlig rett på sine hjemland, sine ressurser og sine opparbeidede rettigheter og frihetene som er kjempet frem, som alle andre folkegrupper. Jeg ber ikke om unnskyldning for å mene dette og det bør ingen andre heller. Det er den vestlige kulturen som til syvende og sist har gitt oss friheten..
Vel er ikke Vesten perfekt, Vesten gjør feil, har gjort grusomme ting, men det er ikke Vesten alene om. Det var tross alt hos oss de mest progressive menneskerettighetene oppstod.