Mandag 9. oktober samles overlevende fra Che Guevaras kamp for revolusjon i Bolivia på et øde sted i Andesfjellene. Det er 50 år siden han ble henrettet.
Her møtes de etter hvert tilårskomne tilhengerne hvert år, men denne markeringen er spesiell. Cubas visepresident Miguel Diaz-Canel og Ches fire barn møtes i en enkel skolestue i den gudsforlatte landsbyen la Higuera. Dessuten har Bolivia i dag et styresett som deler Che Guevaras sosialistiske overbevisning.
I denne landsbyen endte revolusjonskampen for Fidel Castros compañero og høyre hånd. En søndag ettermiddag ble han, sammen med sin lille gruppe bolivianske og cubanske kampfeller, fanget i et karrig område i de bolivianske Andesfjellenes østlige skråninger.
Han ble tatt av CIA-trente soldater i en ravine etter sju måneders strid med den bolivianske hæren. Det var atskillig vanskeligere enn ventet å vekke de bolivianske bøndene til opprør.
– Jeg mislyktes. Alt er over, konstaterte en slagen Che i samtale med ansvarshavende offiser Andrés Selich. Dette framkommer i Selichs notater som senere ble en biografi.
Morgenen etter arrestasjonen ble Che uten noen form for rettssak henrettet av de bolivianske soldatene. Agenter fra den amerikanske etterretningstjenesten CIA var ivrige tilskuere.
Mandag er det 50 år siden den argentinsk-cubanske revolusjonshelten Ernesto «Che» Guevara ble revet bort fra denne verden. Samtidig fikk han status som udødelig. Han ble en martyr og en myte – et ikon for 1968-opprøret året etter, langt borte i Vest-Europa. Hvilken norsk student hadde ikke i denne langhårede perioden en rødsvart plakat med «Che» hengende på rommet? Che betyr argentineren og Guevara omtalte ofte seg selv som argentineren.
Også i hans eget Latin-Amerika var Che Guevara en helteskikkelse, selv om hans siste innsats i felten langt fra var noen militær triumf. Han kom til Bolivia på slutten av 1966 for å tenne den gnisten som skulle sette oberstenes kontinent og USAs bakgård i brann. Han vant bare små seire på den bolivianske steppen, og til slutt kom det endelige nederlaget.
Til gjengjeld var han med sin såkalte fokisme-teori en inspirasjon for påfølgende partisanbevegelser i flere latinamerikanske land de neste tiårene. Fokismen gikk ut på å starte en rekke revolusjonære arnesteder med basis i den lokale befolkningen, som senere kunne flamme opp til folkelig opprør.
For Washington var Che Guevara en torn i øyet. Mens USA sto til knes i hengemyra Vietnam, hvor amerikanske soldater kjempet mot en undertallig, men likevel overlegen fiende, sto Guevara og mante til opprør i USAs egen bakgård. Ikke rart Washington ønsket ham eliminert raskest mulig.
Liket av den 38 år gamle Che Guevara ble fløyet til nærmeste by, Vallegrande, hvor det ble utstilt i to samfulle dager for den tililende verdenspressen. Men bøndene i dette området betraktet ham som en Jesus-skikkelse.
Det er ikke tilfeldig at en britisk journalist fra The Guardian ble henvist til kvinnen som tilberedte Ches siste måltid (les nattverd). Eller at bøndene forteller at han ble svøpt i et klede på samme måte som Jesus-barnet i Betlehem.
Ernesto «Che» Guevara ble født i Argentina, men forlot sitt hjemland etter å ha utdannet seg til lege, fordi han var mot styret til Juan Peron. Han sluttet seg til Fidel Castros partisaner, som gikk i land på Cuba og nedkjempet diktatoren Batistas styre i 1959.
Guevara ble utnevnt til nasjonalbanksjef, selv om han hevdet at han ikke hadde greie på tall og pengesaker. Han fikk siden flere andre ministerposter, men kom etter hvert i opposisjon til Castros sovjetvennlige og kommunistiske politikk.
I 1965 brøt han med Castro i protest mot forbindelsen til den sovjetiske kapitalist-lignende utbyttingen av land i den tredje verden. Han undersøkte muligheten til å starte en ny revolusjon i Afrika, men valget falt til slutt på Bolivia.
(©NTB)
NTB-TT-Ritzau