Andre medier kaller gjerne Resett et innvandringskritisk nettsted. Det er liten tvil om at Resett har en ambisjon om å nyansere det mange ser som en altfor positiv eller unnvikende holdning til innvandring. Man snakker gjerne om en elefant ingen snakker om.
Innvandring er imidlertid et veldig bredt begrep. Det omfatter fenomener som er helt ulike hverandre, og representerer forskjellige utfordringer for det norske samfunnet. Det som kritiseres er først og fremst asylinnvandring og mange har få eller ingen innvendinger mot at det kommer svensker og polakker og jobber i Norge. Å være helt imot all innvandring av alle slag er ikke nødvendigvis veldig vanlig, heller ikke blant våre lesere.
Likevel er det noen som velger å beskrive Resett og våre bidragsytere og lesere for å være innvandringskritiske. Er det å tegne et unyansert bilde av oss? Vi spurte noen av de som har referert til oss som innvandringskritiske, om dette var noe de hadde tenkt igjennom.
Medier24
Gard Michalsen, ansvarlig redaktør i Medier24 vil ikke definere hva å være innvandringskritisk betyr, men mener han har god grunn for å bruke den karakteristikken når han omtaler Resett.
– Når man ser på hvilket fokus dere har hatt både i forkant av lanseringen og redaksjonelt de siste månedene, er det en helt naturlig beskrivelse. I vårt intervju med Lurås fra august nevnes «innvandring» 15 ganger, og Lurås er tydelig på at han vil lage en plattform for «de som føler seg mer konservativ, realistisk eller innvandringskritisk, ikke føler seg latterliggjort», sier Gard Michalsen på telefon til Resett.
På spørsmål om han ikke syns det er å tegne et unyansert bilde av Resett og fremstille det som om vi er negative til innvandring over en lav sko, svarer han slik:
– Jeg har ikke gått inn i hvilken type innvandring dere eventuelt er for eller mot, men jeg mener som sagt det er en helt naturlig måte å omtale dere på.
Resett lurer på hvem som ikke er innvandringskritikere. Kalles disse innvandringspositive eller liberale? Hvem er de? Benytter andre medier seg av disse merkelappene når de skal beskrive andre medier eller organisasjoner som oppfattes som positive til innvandring?
– Nei, det bruker vi sjelden. Det er selvsagt medier som er mer liberale på dette feltet. Men det er ingen som har det som sin hovedsak på samme måte som en del innvandringskritiske nettsteder.
«Nøytrale» NRK
Nyhetsredaktør i NRK, Alexandra Beverfjord, sier at NRK selv ikke selv tar politisk standpunkt i saker.
– NRK tar ikke standpunkt i politiske saker, NRKs oppgave er å drive objektiv og faktabasert journalistikk. Ulike stemmer blir invitert og får taletid i NRK, både Helge Lurås og Lars Gule har vært invitert til våre debattprogram og NRK har fått kritikk for å ha invitert begge to, fra både høyre- og venstresiden. Sånn er det jo når man driver journalistikk – og debatt om sakene våre skal vi tåle, sier hun på telefon til Resett.
– Når det gjelder merkelapper på politiske retninger er vi opptatt av presis begrepsbruk og diskuterer dette ofte i redaksjonen. Når vi omtaler noen som innvandringskritisk, refererer vi til grupper eller personer som er kritiske til effekten av innvandring og som ønsker en strengere innvandringspolitikk enn den vi har i dag. Når vi omtaler noen som innvandringsliberal referer vi til grupper eller personer som ønsker en åpnere innvandringspolitikk enn den vi har i dag, avslutter Beverfjord.
Noen på gaten
Resett spurte folk på Grünerløkka i Oslo hva de tenker når de hører ordet innvandringskritisk.
Når jeg sier innvandringskritisk, hva tenker du da?
Jonas (23): – Mennesker som er skeptiske til forandring. Kanskje de ikke vet så mye om verden, kanskje har de negative opplevelser som påvirker deres syn. Noen bekymringer og kritikk er vel forståelig, men jeg tror ikke man skal være for paranoid.
Grete (53): – Det er jo rimelig å kritisere innvandring også, selv om det er viktig å ikke dra alle over en kam. En kan jo ønske at alle kunne leve sammen, men om det faktisk er mulig i stor skala, det er kanskje ikke så lett å si.
Christian (24): – Jeg tenker at enten er man innvandringskritisk fordi man er nysgjerrig og ønsker mer kunnskap eller så er man kritisk grunnet fremmedfrykt. Det er to vidt forskjellige tilnærmelser hvor jeg tenker førstnevnte er mer konstruktiv og progressiv enn den andre.