Monokultur er en ordlek, der jeg forsøker å sette det opp mot multikultur. Monokultur er hva vi fikk, fordi de aller fleste som kommer til Norge er muslimer tilknyttet islam. Før på 80-tallet kaltes prosjektet med innvandring «fargerikt fellesskap». Det innser visstnok nå venstresiden ikke ble så fint prosjekt allikevel, selv om flere generasjoner av barn i Oslo er hjernevasket med dette. Så kaller man det multikultur.
Det hadde trolig fungert om vi hentet inn like mange hinduer, buddhister, yezidier, alternative og ateister til Norge. Det hadde fungert om vi hentet inn like mange mennesker fra andre land og mye færre fra muslimske land.
Slik det er nå så vokser den muslimske befolkningen og det er monokultur mange steder. Tildekning av kvinner ses i alle små bygder og ikke bare på Tøyen.
Allerede i barneklasser på Møllergata skole i Oslo sentrum på slutten av 80-tallet var majoriteten i klassen ikke bare fra andre land, de var muslimer. Det var så få norske barn at rektor måtte ta ut de to norske guttene i en klasse og undervise dem på sitt kontor. I tillegg var det mye som den gang ble kalt «omvendt rasisme», der muslimske barn utestengte andre barn fra lek i skolegården og mobbet dem. De snakket også sitt eget språk hele tiden. Lærere var livredde for å bli kalt rasister og gjorde ingenting. Da skulle man ha reagert.
Det er gått mange år siden den gang, hva vi ser er derfor at ordet som skulle vært brukt var monokultur. Har man et bedre dekkende ord på dette fenomenet av muslimsk migrasjon til land i vesten? Spørsmålet er hvorfor de fleste migranter kommer fra muslimske land? Og det de flyttet fra vil de innføre her. Jeg støtter Ex-muslims of Norway, de støtter HRS. Merkelig at venstresiden ikke gjør det samme, altså støtter de som flytter fra undertrykking for å leve fritt, likestilt og moderne her og som ofte er politiske flyktninger.