FILE - In this Sept. 11, 2015 file photo migrants walk on the highway A4 toward Vienna after crossing the Hungarian-Austrian border near Nickelsdorf, Austria. Ahead of Austrian national elections Sunday, Oct. 15, 2017, the question is less whether the country will swing rightward under the next government and more about how sharp that turn will be, with voters set to reward two major parties that have exploited fears of immigration and Islam. (AP Photo/Ronald Zak, file)

Østerrikske velgere er ventet å gi høyresiden seieren i valget søndag, to år etter at titusener av flyktninger strømmet inn i landet. 

I tettstedet Nickelsdorf like ved den ungarske grensen, stilte store deler av de 1.800 innbyggerne opp for å hjelpe de nyankomne. Carmen Mnitzer var en av dem.

– Vi inviterte dem ikke. De spurte ikke om de fikk komme. Men de var her, og vi måtte gjøre det vi kunne, sier Mnitzer.

Folk i byen begynte å samle inn mat og klær som de delte ut til de nyankomne i samarbeid med den lokale Røde-Kors-foreningen. Kommunens garasje fungerte som lager, og asylsøkere som allerede bodde i byen, hjalp til som tolker. Borgermesteren bestilte mobile toaletter, og en hangar som pleier å være vip-område for artister på stedets årlige rockefestival, fungerte som overnattingssted for dem som trengte å sove før de dro videre.

– Ingen hjelp i Wien

– Det var fullt av mennesker. Ved ett tilfelle var det 15.000 mennesker i byen. Det var en veldig vanskelig situasjon. Men de ville ikke bli her, de ville til Wien, Tyskland og Sverige så klart. Og hvis de ikke fant transport, så begynte de å gå, forteller Nickeldorfs borgermester, sosialdemokraten Gerhard Zapfl.

Han forsøkte å ringe landets daværende sosialdemokratiske statsminister Werner Faymann for å be om hjelp, men han slapp ikke gjennom.

– Da sendte jeg et åpent brev til statsministeren og innenriksministeren. Men jeg har fortsatt ikke fått noen støtte fra regjeringen i Wien, sier Zapfl.

– Jeg vet at det ikke fantes noen enkel løsning på problemet, men å holde seg unna og å ikke si noe, er det verste man kan gjøre, mener han.

Østerrike, som har en befolkning på 8,75 millioner, har siden 2015 vært på topp i Europa når det gjelder antall asylsøkere sett i forhold til innbyggertallet. Siden flyktningkrisen startet, har 150.000 mennesker søkt asyl i landet.

Politisk krangling

Men integreringen har ikke gått spesielt bra og regjeringen, som har bestått av høyrepartiet ÖVP og sosialdemokratiske SPÖ, har ofte gitt et dårlig inntrykk, ifølge Reinhard Heinisch, professor i statsvitenskap ved universitetet i Salzburg.

– Innen koalisjonen har de ofte kranglet om hvilke grep som skal tas og blokkert hverandre. Den politiske kranglingen har skremt mennesker som opplever både regjeringen og EU som ineffektive. Og det har skapt denne oppfatningen som gjør at mennesker vender seg bort fra regjeringen, sier Heinisch.

Dette er også grunnen til at innvandring og flyktninger er blitt det store spørsmålet under valgkampen, og på dette området har ÖPVs nye unge leder, Sebastian Kurz (31), spilt sine kort helt rett, mener han.

Blå-blå-koalisjon?

Han har overtatt mange av hjertesakene til høyrepopulistene i FPÖ, skjerpet tonen i innvandringsspørsmål kraftig og greid å distansere seg fra sitt eget parti ved å starte sin egen «turkise bevegelse».

– Han er veldig smart. Så fort innvandringsspørsmålet snudde til å bli et anti-innvandringsspørsmål, var han der og utnyttet situasjonen, sier Heinisch.

Ifølge meningsmålinger ligger ÖVP og Kurz an til å få over 30 prosent av stemmene, mens FPÖ kan få minst 25 prosent. Det er dobbelt så mye som søsterpartiet, høyrepopulistiske Alternativ für Deutschland, fikk i valget i Tyskland i september.

Ifølge analytikere ligger det derfor mest sannsynlig an til en regjeringskoalisjon mellom de to høyrepartiene, som begge ønsker en langt strengere innvandringspolitikk enn hva Østerrike har hatt de siste årene.

(©NTB)

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]