Oppgangen i norsk økonomi er svært skjør, og det er altfor tidlig å kutte i ordninger som rammer arbeidsløse, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
– Sysselsettingsandelen er jo nå rekordlav og den store bekymringen. Da blir det feil å gjøre det vanskeligere å kvalifisere til dagpenger, sier Gabrielsen til NTB.
Fredag stilte han på det tradisjonelle møtet i det såkalte kontaktutvalget mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. De møtes hvert år dagen etter framleggelsen av statsbudsjettet.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å stramme inn reglene for dagpenger, ved at det heretter ikke skal være mulig å samle opp inntjening over tre år for å komme over inntektsgrensen som kvalifiserer til dagpenger. Gabrielsen mener forslaget rammer de svakeste.
– Det er en misforstått oppfatning blant høyrepartiene om at bare man gjør det vanskelig nok å kvalifisere til dagpenger, så vil folk holde seg i arbeid. Arbeidsledighet er ikke noe du velger, men noe som oppstår i en sårbar situasjon, sier Gabrielsen, som mener regjeringen skyver utgiftene over på kommunene i form av økte sosialhjelpskostnader.
– Jeg forventer at Stortinget endrer dette forslaget, sier han.
Ifølge statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) var responsen på statsbudsjettet for neste år overveiende positiv.
–Alle har sine poster de ville hatt mer på, eller er uenige i, men hovedbildet er at de syns budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Det er litt uenighet om prioriteringer, sier Solberg.
NHO er kritisk til at regjeringen vil øke den laveste momssatsen, såkalte «moroskatt», fra 10 til 12 prosent på blant annet transport og overnatting. Det vil særlig ramme reiselivet, frykter NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Men NHO møter samtidig seg selv i døra, medgir hun overfor NTB.
– Vi er jo enige i at de laveste momssatsene skal opp til 15 prosent, sier hun.
Også i 2016 opplevde reiselivet økt moms, uten at dette har fått noen særlig effekt.
LO kritiserer samtidig regjeringen for å bruke «ostehøvelprinsippet» i kutt i offentlig sektor. Kuttene er lite helhetlige, mener arbeidstakerorganisasjonen.
– For eksempel får politiet mer penger, mens Domstoladministrasjonen må kutte i saksbehandlere. Det betyr flere saker og lenger ventetid, påpeker Gabrielsen.
Solberg II-regjeringen har også kuttet støtten til en rekke organisasjoner innen både landbruk og dyrevern, samt organisasjoner som Jussbuss, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Mange av kuttene utgjør ikke særlig mye i kroner og øre, men har provosert både Venstre og KrF, som regjeringen må ha støtte fra for å få budsjettet vedtatt i Stortinget.
På spørsmål fra NTB om disse kuttene er noe regjeringen kan gå tilbake på i bytte mot støtte, svarer Solberg:
– Dette er noe jeg vil diskutere med partiene, og ikke i mediene.
(©NTB)