Jeg var en av de nominerte til jenteprisen plan Norge 2017 for min 20 år lange kamp mot æreskulturen, tvangsekteskap og sosial kontroll. Jeg har også skrevet mye om terrorisme og forebygging. Og jeg kommer fortsatt til å engasjere meg men videre politisk, i Fremskrittspartiet.
Det er på tide at vi ikke legger lokk på at æreskulturen og radikal islam. Det er i ferd med å bryte ned demokratiet vi har i Norge. Vi må innse at vi har fått et problem som vil skape utfordringer for oss.
Det skjer voldsepisoder uten at æreskulturen blir nevnt, selv om æreskulturen er årsaken til hendelsen. Hvis politiet legger lokk på det, ser jeg at vi er på vei til å få korrupte tilstander. Folk tør ikke nevne ordet ære som årsak og vi bryter ned vår frihet sakte men sikkert ved å ikke nevne det.
Æreskulturen begynner å bli et problem i Norge og er allerede et stort problem i Sverige. Enten vi innrømmer det eller ikke så er Norge sakte men sikkert på vei til svenske tilstander.
Nordmenns berøringsangst for æreskulturen har vært stor, og sånne som meg som har gått inn på slike temaer har blitt utstøtt også av hjelpeapparatet. Som f.eks. barnevernet i saker hvor jeg har frarådet å plassere barn i hjem hvor det er æreskultur. Jeg har blitt kalt for rasist, og det er merkelig når jeg selv er en kvinne med innvandrerbakgrunn.
Men nå tør jeg å stå frem etter min 20 år lange kamp mot æreskulturen. Vi må nevne ære når det er en faktor. Vi kan ikke miste kontrollen over Norge og la æreskulturen ta styring. Det flerkulturelle Norge er positivt på mange måter, men det skaper også utfordringer. Sammen må vi skape dialog og samarbeide om tiltak.