Vårt nye multirollekampfly – F-35A – et femte-generasjons stealth fly – har vært under utvikling hos flyfabrikkgiganten Lockheed Martin Aeronautics, i samarbeid med andre store leverandører, siden kontraktsundertegningen i 1999. Flyet er en av de tre utgavene som produseres; A-utgaven som er beregnet på vanlige rullebaner, B-utgaven som er av typen «kort start vertikal landing» og til slutt C-utgaven for bruk på tradisjonelle hangarskip (fleet carriers). Flyet nærmer seg slutten på den offisielle 16 år langeutviklingsfasen, med en prislapp på 16 milliarder dollar (ca. 130 milliarder kroner). Reelt sett vil det gjenstå en god del utvikling, særlig gjelder dette programvaren, men flyet kan nå benytte en god del av de planlagte våpen – med en gradvis utvikling av denne egenskapen.
F-35 er «lille-bror» til F-22, også et femte-generasjons stealth fly, det tillates ikke tillates solgt (utenom USA). Det er spesielt utviklet for å kunne dominere luftrommet. F-22 fløy første gang i 1990 og ble definert som operativt i 2005 – også dette flyet hadde en samlet utviklingstid på ca. 20 år. Det ble så dyrt at antall produsert ble kun 187, en brøkdel av det som var planlagt.
F-35 fløy første gang i 2006 og ble, etter en noe optimistisk definisjon, erklært kampklar i 2015/2016, men vil ikke være fullt ul operativ før i 2022 -2024 («final warfigthing form»). Utviklingen har vært full av problemer, forsinkelser og omkostningsøkninger, og hele programmet var en hårsbredd fra kansellering for noen år siden. Årsakene er flere, konsentrert rundt to hovedområder. Det ene er at man er nær de absolutte fysiske begrensninger hva angår utvikling av flykroppen og motoren (F-35 har èn motor). Det andre er elektronikken og datamaskinsystemene som styrer den. Det anslås at de samlede datasystemene består av ca. 10 millioner programlinjer, og disse skal i stor grad foreta meget vanskelige koordinering- og parallell-eksekveringer. En formodning er at de samlede programutviklingsomkostninger kan nærme seg en tredjedel av de den samlede utviklingsomkostning.
Det kan fremstå som en overraskelse at den samlede utviklingstid for et stridsfly kan ta så lang tid – man tenker umiddelbart på unødig treghet og at det ferdige flyet er umoderne før det er ferdig utviklet. Poenget er man stadig mer butter mot de absolutte fysiske begrensningene både for flykropp og motorer – det er nesten ikke noe mer å hente. På tross av disse beskrankningene har fabrikanten greid å realisere F-35B som det første supersoniske STOVL – det har holdt hardt men – det gikk. På elektronikk og data-siden er situasjonen en helt annen – F-35 er planlagt for «sømløs» utskifting/fornyelse av denne type komponenter, noe som vil skje i stort tempo.
F-35 har som et femte-generasjons kampfly stealth-egenskaper. Se nærmere beskrivelse: Stealth – hva er det?. Denne egenskapen betinger imidlertid en tilpasset form for flykroppen, og dette har bl.a. som følge at flyet ikke kan konkurrere i tradisjonelle luftkamp (dog-figth) med eldre generasjon fly, som f.eks. F-16. Dette har vakt en god del oppmerksomhet. Det er heller ikke spesielt raskt – med en topphastighet på mach 1,6, mens jagerfly allerede på 60-tallet hadde høyere topphastighet. Stealth har sine begrensninger, særlig i angrep mot godt forsvarte landområder, bl.a. som er beskyttet av VHF-radar. I Norge vil flyet primært bli benyttet til forsvar av våre landområder og tilliggende havområder, og her vil fiendens landbaserte radar ikke være til nytte.
Generelt vil nok fremtidens luft-kamp i stigende grad bli karakterisert som kamp på til dels meget langt hold, hvor missiler vil være våpenet. Fremtidens luftvern vil bli enda mer sofistikert, og i strid over et godt forsvart fiendeland er det planer for at et bemannet stridsfly opererer som lederen for en sverm av droner, hvilket F-35 er utstyrt for å være. I en slik situasjon vil stealth-egenskapene telle langt mer en topphastighet og evner i nær-kamp.
Cockpit i en F-35 er en helt egenartet opplevelse, med sin panoramavisualisering. Avhengig av oppdraget kan den justeres/forandres (customizing).
Hjelmen er likeledes «cutting edge», og skapte tidligere i utviklingen problemer. Disse synes nå løst, hjelmen veier ca. 2 kg og piloten kan velge hva han vil se på visiret, bl.a. kan han med et tastetrykk på 360 graders oversikt, dag som natt, og alt skal være fullt ut synlig i korrekt perspektiv, selv om piloten dreier hodet raskt.
USA vil over tid kjøpe anslagsvis 2.000 av F-35 i sine tre versjoner, dette er viktig for oss idet vi kan regne med en kontinuerlig forbedring. Denne første kommer for øvrig allerede i 2020, med bl.a. øket motorstyrke og derved økende topphastighet. I tillegg har det kommet og vil komme en rekke større og mindre forbedringer i dette fantastisk kompliserte flyet.
Prisen på dette flyet er høy – meget høy sies det – men i forhold til hva! Vi i vårt utsatte land bør ha lært at å neglisjere vår evne til å forsvare oss kan koste mye mer enn hvilken som helst størrelse av forsvars-utgifter. Slutten på den kalde krigen lullet oss i troen på at vår nasjonale sikkerhet kan tas for gitt – men vi bør nå ha blitt revet ut av denne skjønnhetssøvnen. Vi har en aggressiv stor nabo i Øst, som har vist vilje og evne til å erobre land med rå våpenmakt. Ikke for på noen måte å undervurdere de to øvrige våpengrenene, men med en flystyrke på 52 F-35 fullt operativ, og med NATO i ryggen, vil en fiende rett og slett ikke få adgang til vårt land- og havområde uten meget betydelige, kanskje utålelige, tap. Derfor – la oss være tilfredse med at vi har råd til denne investeringen i vår selvstendighet!