Polen godtar at regjeringen ikke får kontrollere pengehjelpen som skal gå til sivilsamfunnet gjennom EØS-midlene.
Norge og Polen er kommet til enighet i de vanskelige forhandlingene, bekrefter europaminister Frank Bakke-Jensen (H).
Han understreker at ingenting er klart før alt er klart.
– Men vi ser for oss at vi kan gjøre ferdig teksten til 25. oktober. Det betyr i prinsippet at vi har funnet en løsning, sier Bakke-Jensen til NTB.
Polen er den største mottakeren av EØS-midler. Fram mot 2021 skal det gis rundt 7,5 milliarder kroner i hjelp.
Det som har skapt problemer, er den delen av potten som går til sivilsamfunnet.
Det polske regjeringspartiet PiS har krevd full politisk kontroll over disse midlene. Grunnen er misnøye med hvordan penger er gått til feminister, homofile og andre grupper som ikke passer inn i regjeringens dypt konservative profil.
Norge har på sin side stått fast på at midlene må forvaltes av en uavhengig organisasjon.
Dette står ved lag, ifølge Bakke-Jensen. Han vil ikke gå nærmere inn på innholdet i avtalen, men forsikrer om at den vil tåle dagens lys.
Den politiske enigheten ble bekreftet da Bakke-Jensen mandag fikk besøk av Jerzy Kwiecinski, statssekretær i det polske utviklingsdepartementet.
Etter det NTB kjenner til, skal Polen ha gått langt i å godta kravene fra Norge.
Hjelpen til sivilsamfunnet skal forvaltes av operatører som er helt uavhengige av myndighetene. Disse skal velges ut gjennom åpne anbudsrunder. Oppstår det uenighet mellom Polen og Norge, skal Norge ha siste ord.
Til gjengjeld skal Polen ha fått gjennomslag for å dele potten i to. Den ene delen skal gå til et nasjonalt fond, den andre til et regionalt.
Det er en innrømmelse som etter alt å dømme vil bli tillagt stor vekt på polsk side. Der har PiS gjort det til en kampsak å løfte fram små grasrotorganisasjoner i distriktene.
I dag er det Batory Foundation som forvalter den delen av pengene som går til sivilsamfunnet.
Det er en stiftelse som i sin tid ble grunnlagt av ungarskfødte George Soros, en milliardær og filantrop som er blitt politisk hoggestabbe for konservative i flere østeuropeiske land. I Polen har Batory Foundation fått massiv kritikk i høyrepressen for å favorisere venstrevridde og liberale organisasjoner i tildelingene.
Det kan nå bli vanskelig for PiS å unngå at Batory Foundation får en ny periode som forvalter.
Den norske siden håper at avtalen med Polen også skal få Ungarn til å gi etter for kravene.
– Polen er et betydelig land i Europa og viktig for Norge på mange områder. Når vi klarer å forhandle oss fram til en løsning og få forståelse for våre prinsipper hos et så stort land, har det også betydning for forhandlingene med andre land, sier Bakke-Jensen.
Forhandlingene med Ungarn pågår fortsatt. Også i disse forhandlingene er det pengehjelpen til sivilsamfunnet som er problemet.
I 2014 bestemte Norge seg for å fryse all støtte til Ungarn. Det skjedde fordi den ungarske regjeringen prøvde å skvise ut Ökotárs, organisasjonen som da forvaltet støtten til sivilsamfunnet i Ungarn, og ta kontrollen selv.
En heftig politisk krangel fulgte, og først ett og et halvt år etter ble støtten gjenopptatt.
(©NTB)