Mennesket bak ukvemsordene

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Senere i dag legger Resett ut en tekst av Johan Slåttavik. Det var mye kritikk forrige gang Resett publiserte noe av Slåttavik. Det kom frem at han hadde skrevet sjikanerende meldinger til en rekke ulike personer. Mange mente at han derfor var uskikket til å få noe på trykk.

Resett kan ikke forsvare det Slåttavik har skrevet om andre. En del av det er drøyt. Slikt språk hører ikke hjemme når man skal forsøke å få folk til å delta i debatt. Noen kan også med rette ha følt seg truet.

Men i dialogen vi hadde med Slåttavik underveis mens debatten raste, kom det frem at han oppfattet seg selv som et offer: en «marginalisert mann», som han kalte det. Dette er ikke uvanlig for mennesker som havner i ekstreme ytterkanter, det være seg politisk eller religiøst. En helt anerkjent tilnærming er da noe som kalles «deradikalisering», og det innebærer å lytte til de som er radikalisert. Hva stikker bak? Hvorfor holdes disse meningene? Er det en grunn, og kan man i så fall løse det på annen måte enn å straffe og utelukke disse menneskene?

Asperberger-syndrom

Slåttavik fortalte oss etter et par dagers kommunikasjon at han hadde «høytfungerende autisme». Et annet ord for det er Aspeberger-syndrom. Resett har ikke hatt mulighet til å verifisere denne diagnosen i tilfelle Slåttavik, men vi har heller ingen grunn til å tvile på hans egne ord. I Tidsskrift for Norsk psykologiforening kan vi lese at:

Barn og ungdom med Asperger -syndrom (AS) og høytfungerende autisme (HFA) har utfordringer med sosialt samspill og registrering av sosial mening. De har særlig vansker med verbal og nonverbal kommunikasjon og kan ha store utfordringer med å kontrollere følelser. (…) Man finner også ofte en uvanlig evneprofil og et spesielt språk (…) Videre finner man at barn og ungdom med AS/HFA i høy grad har vært utsatt for mobbing, at de ofte har vansker med å få venner.

Slåttavik er 32-år nå. Men han har en fortid som barn og som ungdom. For en liten stund siden spurte vi Slåttavik om han hadde lyst til å «skrive en kronikk om hvordan det er å ha høytfungerende autisme». Altså hvordan han opplevde det. Hver og en har selvfølgelig sine unike opplevelser med det, men senere i dag publiserer vi altså Slåttaviks svar.

Hver enkelt leser får gjøre seg opp sin egen mening om det han skriver. Noen vil kanskje føle seg støtt, andre vil ikke tro ham. Noen av de som har hatt direkte utveksling med Slåttavik vil kanskje oppleve det som en provokasjon at Resett igjen slipper ham til. Vi mener imidlertid at det har allmennhetens interesse å høre en subjektiv beskrivelse fra mennesket bak tastaturet.

Som sagt, i forsøk på deradikalisering er det en anerkjent metode å la folk komme til orde og ta dem på alvor. Også mediene har en oppgave i så måte med å åpne ytringsrommet og la folk slippe til. På den måten kan kanskje også debatten som foregår på sosiale medier bli mer anstendig. Kanskje – i noen tilfeller – finnes det andre forklaringer på ukvemsordene enn at folk er «onde», og andre responser enn å støte dem vekk.


Publisert: Oct 22, 2017 @ 8:56 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Redaksjonen

Latest posts by Redaksjonen (see all)

  • StemmerBlankt

    Jeg er en av de som har savnet et seriøst medie, og har derfor tegnet meg som gullabonnent til kr 100 pr mnd.
    Gjør som de gjør under tv-aksjonen, og sender oppfordringen videre.

    • densensurerte

      Jeg har tatt oppfordringen og oppfordrer andre til det samme.
      s

      • btga

        Kaster meg på lasset.

  • bitten

    Et ypperlig innlegg , som jeg koste meg med å lese her .

  • Hermann

    Resetts tilnærming mtp å bringe ulike meninger ut i det offentlige rom er prisverdig, og hører mer og mer til sjeldenhetene.

    Enten er redaksjonene livredde for å bli satt i bås/stigmatisert ellers så er de så fulle av ideologisk-BIAS at de setter klare begrensninger på hva som får slippe til. Et godt eksempel på sistnevnte var da Klassekampen “sparket” den meget oppegående spaltisten Trond Andresen litt tidligere i år fordi han i en kronikk argumenterte for hvorfor LePen var et bedre valg for franskmenn en Macron ( Andresen er førøvrig siv.ing, amenuensis i kybernetikk ved NTNU og tidligere Rødt-politiker)

    “Støttet Marine Le Pen i Klassekampen – fikk sparken som spaltist”
    https://www.aftenposten.no/kultur/i/de851/Stottet-Marine-Le-Pen-i-Klassekampen–fikk-sparken-som-spaltist

    Resett gjør dog lurt i å komme med klargjøringer som de gjør i denne artikkelen når de offentliggjør kontroversielle yttringer/kronikker fra kontroversielle spaltister, slik at man ikke havner i stigmatiseringsfellen til 68er-eliten.

    Resett tar yttringsfriheten på alvor, det betyr at vi blant annet skal bli konfrontert med meninger som utfordrer våre egne.

    Voltaire applauderer sikkert fra det hinsidige….

  • Spaceman_Spiff

    Uten å ha satt meg nevneverdig inn i denne saken liker jeg stilen om at dere faktisk lar folk komme til orde selv om de har blitt aldri så demonisert av den “liberale venstresiden”.

  • Kjell Ervik

    Veldig saklig av resett.no.
    Venstresiden orienterte aktører ( og noen Høyre -orienterte) – holder på i evighets tid med trakassering av den som mener noe annet.
    Fint at resett.no lar andre slippe til på denne måten.

  • Vesper

    Dere blir sikkert beskylt for kulturell appropriasjon :-). Husk det er venstresiden som er lyttende og inkluderende, så kom ikke her.
    Ellers interessant og prisverdig fra redaksjonen.

    • ad1648

      LOL;)

  • Brian Cohen

    Nå tilter det vel – igjen – for Norsk havforskningsinstitutt.
    Nei, huff da. Jeg mener selvsagt herr Bergh. 😛

  • Tor Anders Engen

    Jeg lurer på om noen på venstresiden blir “såret” av folk med Tourettes?

    3 Men With Tourettes On A Holiday

    Antar at tittelen er basert på “Three Men in a Boat (To Say Nothing of the Dog)”

    – THERE were four of us – George, and William Samuel Harris, and myself,
    and Montmorency. We were sitting in my room, smoking, and talking about
    how bad we were – bad from a medical point of view I mean, of course

  • ad1648

    Nydelig skrevet! Hvor ble det av den gamle ideen om å “gi folk en ny sjanse”? Ganske avslørende av den tolerante venstresiden å begå heksejakt på mennesker med psykiske lidelser.
    Jeg gir alltid folk en ny sjanse og vil ikke bruke hva de har sagt og gjort tidligere mot dem. Jeg leser med innteresse Pål Steigans blogg hvor jeg finner mye innteresant stoff, og jeg bruker ikke hans støtte til Pol Pot på 1970-tallet som argument for at absolutt alt han sier i 2017 er feil og må ignoreres. Ta ballen, ikke mannen sier et kjent og kjært uttrykk.

    • Geir- Are Valle

      Nå er ikke høytfungerende autister mennesker med psykiske lidelser selv om det kan virke slik noen ganger. De blir ofte misforstått og får stempler som alt fra galninger til psykopater. Legg alle fordommer tilside og innse at det ikke er noe annet enn det du ser og leser. Ingen skjult agenda eller manipulasjoner, kun det du ser. Du trenger både humor og tillit for å forstå. En forbannelse og velsignelse, alt etter hvor du ser det fra. Men du verden for en berikelse jeg tror det er om en bare våger å se. Det tjener både normaltenkende og andre. De fleste høytungefrende autister klarer å diagnostisere seg selv fordi det nå en gang er slik at en leter etter svar på hvorfor, også ens egen personlighet og de utfordringer en møter analyseres, til en oppdager det. Det er ikke det at en ikke vil være som andre, men en får det bare ikke til, og normaliteten koster mer en de fleste klarer. Avstand og rus blir fort til isolasjon og selvødeleggelse, særlig i et system hvor noen eier definisjonsmakta og nekter å slippe den. Når noen misbruker makt og forsøker utøve den på folk med denne tilstanden, blir det bråk og krefter brukes på ufornuft. Krefter en burde bruke på det en er god på. (Også maktovergrep mot andre reageres det på, og synergier oppstår). Analyse perfeksjon og øving. Det er så befriende å akseptere seg selv noe alle skulle prøve egentlig 🙂

  • Reidar S

    Utmerket.
    At man ikke er enig med skribenten er så sin sak, poenget er at han har like stor rett til å fremme sitt syn som de rettroende.

  • Ante_Bergan

    Veldig interessant!!

    Når man holder hodet kaldt og ikke lar følelsene springe av med en som Snoen tok til orde for, en slags moderne eksorsisme, så kommer det tanker som gjør et stakkars menneske klokere. Som viser verdens kompleksitet – hinsides slagord og demoniserende forestillinger.

  • Gulosten

    Det står respekt av Resett.no som er så åpne og tolerante at de åpner for at Slåttavik får anledning til å slippe til.

    Aftenposten med slike som Harald Stanghelle gjør meg kvalm og dårlig da de spyr ut av seg sin angivelige korrekte og gode moral som ikke er annet enn vederstyggelig moralisme og hykleri.

    Jeg ønsker så inderlig vel at MSM/fake-news media går dundrende konkurs og at vi blir spart for forsidene som plager vanlige folk når de står i kassen på matbutikkene over det ganske land.

  • Anders Stang

    Resett har vist seg å være et interessant eksperiment, og jeg kan ikke huske å ha kommet over en lignende nyhetsside før. Ofte ender aviser og andre nyhetsorganer på høyresiden opp med å være svært populistiske, noe som fører til at de saboterer seg selv ved å fremstå som usaklige, selv om de tar opp viktige emner som vanlige nyhetsmedia overser. Resett har klart å finne en grei balanse mellom saklighet og populisme, og gir også en stemme til alternative, om noe upolerte gjesteskribenter. Jeg tror aldri jeg har lest en artikkel hvor media faktisk forsvarer en såkalt høyreekstrem og viser at også de er mennesker. Til tross for venstresidens mantra om å akseptere alle, ender de stort sett opp med å demonisere eller latterliggjøre alle som oppholder seg til høyre for den politisk korrekte normen. De blir rett og slett ikke sett på som mennesker, og holdingene deres skal bortforklares med dårlige oppvekstvilkår eller pur ondskap som om de har en sykdom som kan kureres, fremfor å godta dem som legitime politiske motstandere.

    Jeg har selv oppholdt med på den politiske høyresiden siden tenårene, og har fått kjenne på kroppen den marginaliseringen som Slåttavik beskriver. Jeg har også hatt kontakt med utallige mennesker, stort sett menn, både i Norge og ellers i den vestlige verden som føler det samme. Resett er det nærmeste jeg har kommet et nyhetsorgan som jeg føler representerer meg.