EUs regelverk for utsendte arbeidstakere har splittet medlemslandene. Nå er det håp om gjennombrudd i forhandlingene.
Mandag samles EUs arbeidsministre i Luxembourg. Der vil de prøve å diskutere seg fram til enighet om det såkalte utstasjoneringsdirektivet.
Diplomatene er fortsatt usikre på om det vil gå. Til sjuende og sist blir det en politisk hestehandel, ifølge en høytstående EU-kilde som uttaler seg anonymt om saken.
– Men vi føler at selv om det er utfordrende å få til, så er det innen rekkevidde. Stemningen er ganske positiv før ministermøtet på mandag, sier kilden.
Den siste uka har stats- og regjeringssjefene i EU engasjert seg direkte i saken.
Spørsmålet ble diskutert ivrig under EU-toppmøtet i Brussel torsdag og fredag, selv om det ikke offisielt sto på agendaen. Da møtet ble avsluttet, ble det meldt at diskusjonene ville fortsette gjennom helgen.
Direktivet gjelder mer enn to millioner arbeidstakere som midlertidig sendes ut av hjemlandet for å utføre tjenester. Norge er omfattet av reglene.
EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker mener dagens regler er for svake.
– Direktivet forbigås og misbrukes som et verktøy for sosial dumping. Det var ikke slik direktivet var ment. Det ble ikke innført for å frarøve europeere arbeidsplasser. Derfor er vi overbevist om at det må endres, sa Juncker etter et møte med Frankrikes statsminister Édouard Philippe sist mandag.
Frankrikes nye president Emmanuel Macron har gjort det til en kampsak å få strammet opp regelverket for å beskytte arbeidstakere bedre.
Flere øst- og sentraleuropeiske land har derimot vært motvillige. De frykter at de skal miste en konkurransefordel.
Reformforslaget ble lagt fram av EU-kommisjonen i mars i fjor. Det overordnede målet har vært å sikre lik lønn for likt arbeid når arbeidsstedet er det samme.
I forslaget legges det opp til at alle nasjonale regler om godtgjørelse skal gjelde for utsendte arbeidstakere. Slike regler kan være nedfelt i lov eller i allmenngjorte tariffavtaler.
Det fastslås også at utsendte arbeidstakere må få dekket kostnader til reise, kost og losji på samme måte som andre.
Foran mandagens møte er det spesielt tre spørsmål det fortsatt er uenighet om.
Det ene gjelder varighet. EU-kommisjonen har foreslått at alle unntak skal opphøre etter 24 måneder. Etter dette skal nasjonale regler gjelde fullt ut. Macron vil at grensa skal settes på tolv måneder. Andre igjen har foreslått seks måneder.
Et annet spørsmål er fristen for å innføre de nye reglene. Siste kompromissforslag er tre år, men noen medlemsland mener de må ha mer tid på seg.
I tillegg er det uenighet om hva direktivet skal si om reglene for transportarbeidere.
Ministrene kan bli nødt til å overkjøre enkeltland og gjøre et vedtak med kvalifisert flertall for å få en enighet igjennom.
– Vi får se hvor vi ender opp. Vi vil selvfølgelig sikte mot konsensus, men dette er et splittende lovforslag. Det er ikke sikkert samtlige medlemsland vil være helt fornøyde, sier EU-kilden.
Når vedtaket er gjort, venter dessuten forhandlinger med EU-parlamentet og EU-kommisjonen om et endelig kompromiss.
(©NTB)