Etter at fire amerikanske soldater ble drept i Niger, rettes søkelyset mot USAs tilstedeværelse i Afrika. Siden 2012 er antall spesialstyrker tredoblet.
Flere amerikanske senatorer både fra Demokratene og Republikanerne har i etterkant av dødsfallene erkjent at de ikke visste hvor mange soldater USA hadde utstasjonert i Niger. De visste heller ikke hvorfor de var der.
Et av de mest rutinerte medlemmene av Senatets forsvarskomité, republikaneren Lindsey Graham, sier han inntil nylig ikke hadde noen anelse om tilstedeværelsen i det afrikanske landet.
–Militæret bestemmer hvem truslene er, de kommer fram til en engasjementspolitikk og hvis vi ikke liker det militæret gjør, kan vi trekke finansieringen av operasjonen. Men jeg visste ikke at det var tusen soldater i Niger, sa han under et intervju med CBS.
Chuck Schumer, Demokratenes leder i Senatet, kom med den samme innrømmelsen.
–Det visste jeg ikke. Vi må se nøye på dette. Vi lever i en helt ny verden nå, det finnes ingen tydelige kampplaner, sier han.
Det Schumer vil se nøyere på, er hvorvidt det er fornuftig at en lov fra 2001 skal gjøre det mulig å utstasjonere tropper rundt om i verden, uten Kongressens kjennskap eller godkjennelse.
Vanligvis må Kongressen gi en såkalt autorisasjon for bruk av militærmakt (AUMF) i forbindelse med amerikanske utenlandsoppdrag, men etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 ble det vedtatt en lov som er blitt brukt som en generell AUMF for antiterroroperasjoner.
Den har blitt brukt til å forsvare haugevis med amerikanske oppdrag, særlig i Midtøsten. Blant annet i forbindelse med kampen mot Taliban i Afghanistan og, kanskje mest fremtredende, i krigen mot IS i Syria og Irak.
Nå viser det seg også at loven har muliggjort militæroperasjoner både i Niger og flere andre afrikanske land.
Om lag 6.000 amerikanske militært ansatte befinner seg i dag til enhver tid i Afrika, spredt over 53 ulike land, har USAs forsvarssjef Joseph Dunford sagt, ifølge AFP.
Antallet amerikanske spesialstyrker i Afrika er tredoblet fra 450 i 2012, til over 1.300 i år, ifølge offisielle tall. Legger man til de 5.000 i Midtøsten, har man gjort rede for mesteparten av i alt 8.000 som er utplassert globalt.
Om lag 800 av spesialsoldatene er i Niger. Der, og i Tsjad, Mauritania, Mali og Burkina Faso støtter USA en franskledet operasjon mot radikal islam.
Ifølge general Thomas Waldhauser, som leder den amerikanske kommandosentralen i Afrika (AFRICOM), har USA også «nevneverdig tilstedeværelse» i Kongo, Etiopia, Somalia, Uganda, Sudan, Rwanda og Kenya.
Offisielt er det kun én amerikansk militærbase på kontinentet – Camp Lemonnier i Djibouti. I tillegg bruker USA en flybase i Moron i Sør-Spania til operasjoner i Afrika.
To av de fire amerikanerne som ble drept i Niger, var såkalte «Green berets», altså spesialsoldater. Det er uklart om de ble drept i forbindelse med en jakt på lokale jihadister, eller om det var et bakholdsangrep.
Pentagon fastholder uansett at spesialstyrkene er på kontinentet hovedsakelig for å drive opplæring av lokale styrker.
Men det overordnede målet er å hindre at IS og radikal islam flytter seg til Afrika etter at jihadistene er drevet ut av høyborgene i Raqqa i Syria og Mosul i Irak.
Graham i Senatets forsvarskomité møtte forsvarsminister Jim Mattis forrige fredag, og etter møtet snakket den republikanske senatoren om en «nødvendig» opptrapping i Afrika.
–Vi kommer til å se flere handlinger i Afrika, ikke færre. Dere kommer til å se mer aggresjon fra USA mot våre fiender, ikke mindre, sa Graham.
Han hintet også om at de amerikanske soldatene vil få større handlingsrom når det gjelder muligheten til å engasjere, altså skyte først, mot «terroristmål».
–Engasjementsreglene kommer til å endre seg når det gjelder antiterroroperasjoner, sier han.
(©NTB)