Med berøringsangst menes her uvilje mot å kritisere innvandrere for normer og handlinger som nordmenn flest mener bryter med akseptabel adferd. Dette gjelder særlig innenfor æreskultur med tilhørende sosial kontroll og mangel på frihet til å velge sin framtid for de som rammes. Dessuten tvangsgiftemål og omskjæring av jenter og gutter. Noen sendes tilbake til hjemlandet bl.a. til religiøse skoler for en periode for å få ristet av seg mulig norsk påvirkning. Resultatet kan bli at de unge dette gjelder blir hindret i å integrere seg i det norske samfunnet. Dette er importert ukultur som vi ikke ønsker i vårt samfunn. I noen tilfeller blir resultatet drap eller selvmord.
Men hvorfor er vi så beskjedne at vi unngår å ta det opp, mangler vi ryggrad? Gammelmedia som de store avisene i Norge og Sverige har tilslørt dette samfunnsproblemet ved i stor grad å være tyst. Endelig tok NRK mot til seg og løftet litt på sløret. Den politiske venstresiden har særlig vært tyst og noen fra den kanten mener tydeligvis at man er rasist hvis man mener at denne ukulturen må bort.
Ja, til og med kvinnebevegelsen har fram til i dag hatt berøringsangst. Vi får håpe at denne bevegelsen nå kan våkne opp og gjøre nytte for seg. Myndigheter må også intensivere arbeidet for disse ungdommene. Ifølge Sylvi Listhaug er det opprettet et hjelpeapparat for de ungdommene som ønsker å bryte ut av den sosiale kontrollen. Men gjøres det for lite tiltak direkte rettet mot kontrollørene? Kanskje politiet bør opprette en egen gruppe som arbeider med slike saker. Vi vet at modige jenter fra innvandrermiljø som har stått fram med synspunkter i media med kritikk av islam og av sosial kontroll, har blitt truet på livet. De får biler og andre eiendeler ødelagt for å stoppe kjeften deres. Noen trues til taushet av islamister.
Alt er relativt sies det. I Sverige ser vi at berøringsangsten tar ekstreme former. Man lar ikke bare være å ta opp problemer som at kulturforskjellene skaper f.eks. parallellsamfunn. Venstresiden og myndighetene angriper og straffeforfølger de som våger å kritisere ukulturen. Det er «hat mot folkgrupp» heter det der. Vi husker tannpleieren og den gamle damen som ytret seg.
Mange er truet til taushet. Vår invitasjon og naive høflighet blir sett på som svakhetstegn blant en del innvandrere fra dysfunksjonelle samfunn. Jeg så en gang et intervju BBC hadde med en mann i Midtøsten. Han hadde ikke berøringsangst. Han mente deres kultur (Islam) ville overvinne den vestlige kulturen. Begrunnelsen var at de forsvarte sin kultur, om så med våpen, mens vi i vesten ikke forsvarte vår kultur. Dessuten mente han demokratiet vårt ville bli vår egen grav. At når muslimene kommer i flertall vil Islam ta over styringen. Kanskje han hadde et poeng.