Etter besøket du hadde til den syriske familien i Finmark, tok du et oppgjør med følgerne dine på facebook. Du reagerte på de mange nedsettende og uakseptable kommentarene knyttet til at konen i familien brukte hijab.
I kommentaren du skriver er det flere ting som jeg også reagerer på, både positivt og negativt.
La oss se litt på dem:
Du skriver:
«– Jeg mener at det er helt opp til den enkelte selv hvordan man vil kle seg i sitt eget hjem. Regjeringen og FrP vil forby bruk av niqab og burka i undervisningssituasjon og mitt parti mener det bør være forbudt å bruke disse plaggene i det offentlige rom. »
Men Sylvi – det er faktisk slik at kvinner ikke bruker hijab hjemme. Det er kun når de er i det offentlige rom at de enten blir pålagt av andre eller også seg selv i form av religiøs overbevisning at de gjør det. Ditt besøk til denne hyggelige familien, var offentlig. Stedets AP-ordfører var også til stede. Da er det klart at hun må/ønsket å bruke hijab.
La oss snu på flisa og si at hun i stedet brukte en nazi-uniformslue med dødningehodet på. Ville du da også ha ment at folk må få kle seg slik de selv vil i sitt eget hjem, eller ville du ha reagert på bekledningen siden en statsråd og en ordfører kom på besøk?
Grunnen til sammenligningen er altså at hijab også opprinnelig er et politisk plagg, som først ble populært og senere kjent som et undertrykkende plagg av Ayatollah Khomeini.
Så når du sier at man ikke kan se hvem som er undertrykket basert på hva man har på hodet, så forbeholder jeg meg retten til å være uenig med deg på det punktet. Ifølge koranen kan hijab oppfattes som et skille mellom mann og kvinne hvor det settes spesielt fokus på den seksuelle biten, men også at kvinnen er underlagt mannen og dennes eiendom. De fleste muslimske kvinner oppfatter imidlertid hijab som et symbol på sømmelighet, privatliv og guds vilje.
Du skriver så videre:
«– Man kan heller ikke klage på at mange lever av offentlige stønader og samtidig være sinte hvis innvandrere får jobb fordi dette angivelig tar fra andre muligheten til å få jobb.»
Det er riktig, men når de offentlige stønadene er større enn hva nordmenn får og at innvandrere får bedre oppfølging og hjelpes lettere ut i jobb, så syns jeg det er grunn til å klage på det som er veldig norsk – nemlig likhet for alle.
Vi vet at mange som kommer på familiegjennforening, feks mor og far flyktning, får full pensjon på lik linje med en nordmann som har jobbet hele livet. Du skjønner sikkert at dette oppfattes urettferdig av alle de som har vært med på å bygge opp dette landet over skatteseddelen sin og trofast arbeide i 40-50 år?
På min fars hjemsted var det en flyktning som fikk kjøpt seg en leilighet til mange millioner, etter å ha jobbet i kun 5 år. Ordføreren og alle i kommunen som tjente godt på regjeringens overføringer for å ta imot innvandrere i små fattige kommuner, var såklart til stede på festen i leiligheten når han tok over. Det er kjempefint at denne karen og andre jobber og integrerer seg i samfunnet, men igjen, hvor er rettferdigheten? Det skinner klart igjennom at han må ha fått et kommunalt lån til kjøp av leiligheten. Hvor mange norske ungdommer som sliter med høye studielån etter endt utdanning og som har jobbet i noen få år, får kommunale lån og orkestermusikk med ordføreren i kommunen til stedet når de overtar leiligheten sin?
Så skriver du:
«– Å slenge ut stygge og ufine kommentarer hjelper ikke positivt i noen sammenheng. Man skal behandle alle mennesker med respekt.»
Her er vi enige om at stygge og ufine kommentarer er upassende i enhver sammenheng. Men respekt er noe man opparbeider seg og gjør seg fortjent til, slik du selv har gjort. Det er ingen selvfølge at alle skal behandles med respekt uansett. Jeg vil feks aldri respektere en mann som Mulla Krekar. Spørsmålet er heller hvorvidt jeg bør respektere alle politikere som har sagt at hvis de kommer i regjering, så skal Krekar ut av Norge. Hva syns du?
Du avslutter så med:
«– Jeg er sikker på at mange av dere blir lei dere om folk skriver stygge ting til dere på facebook eller andre steder. Hvordan tror dere det føles å lese noen av disse kommentarene for denne snille gode damen som jeg besøkte eller mannen hennes som har skrevet en hilsen til meg under denne tråden? Jeg er sikker på de blir lei seg. De har nemlig lært såpass mye norsk at de skjønner en god del av det som skrives.»
Jeg blir ikke lei meg av de som skriver negative kommentarer om meg på grunn av min mening. Jeg blir tvert imot enda mer sikker på at det jeg gjør både er riktig og viktig. Denne offerrollen som alle innvandrere automatisk skal få, må det bli en slutt på. Det må være likt for alle her. Vi er enige om at hets og trusler er uaktuelt, men av de kommentarene som ble trukket frem i VG angående dette, så kunne jeg ikke se at de inneholdt noen av de delene.
Det positive med dette besøket og ditt lille oppgjør med egne følgere, var at flere av dine største kritikere nå gir deg ros. Venstres Abid Raja, en av dem.
Jeg håper imidlertid at du er den bautaen du har vist deg å være så langt i ditt politiske virke, og at du ikke blir presset til å innta en mer politisk korrekt holdning på grunn av det politiske spillet som foregår rundt regjeringskabalen som skal legges. Å blidgjøre Venstre er jo en viktig del av den.
Jeg velger å fortsatt stole på deg og ønsker at du fortsetter på samme måte med det gode arbeidet du utfører.
Stå på Sylvi!
(Teksten er tidligere publisert på bloggen Johns hjørne)