Fortsatt hører jeg det faktum at Sylvi har sagt at her i Norge viser vi ansiktene våre og spiser svin bli brukt som et argument mot henne. Men det er jo kun en ren konstatering av hvordan ting er i Norge. Dessuten hadde det en viktig kontekst, det handlet blant annet om muslimer som ikke ville ta enkelte jobber fordi de da måtte servere svin eller øl. Det er hennes jobb som minister å minne dem de gjelder om at de befinner seg i Norge. Her har vi en kultur hvor slike ting er vanlig, dette er også en velferdsstat som er avhengig av produktivitet og markedsøkonomi, her må du jobbe. Det kalles redelighet.
Jeg tror alle skjønner at Listhaug ikke mente å si at alle som skal kunne kalle seg for nordmenn må spise svin og drikke øl. Det at dette trekkes frem som et slags bevis på at Sylvi sprer fordommer syns jeg vitner om en overdreven sensitivitet. Altfor mange bryr seg i dag mer om følelser enn om tanker og logikk. Det blir veldig klart for meg når jeg hører den slags påstander. Det er som om folk leter etter grunner for å være mest mulig krenket.
Generaliseringer kan være nødvendige
Så hagler selvfølgelig beskyldningene mot mine meningsfeller, at de generaliserer og med det skaper hat. Til det har jeg en ting å si:
Det er helt legitimt å generalisere. Det er til og med hensiktsmessig. Det ligger i selve ordet, det handler om generelle fenomener, som omfatter mange. Når noe er så omfattende, er det ekstra viktig å snakke om det. Det at det finnes flotte innvandrere som jobber og er glade i Norge forandrer dessverre ikke på det helhetlige bildet. Noen innvandrerkategorier jobber vesentlig mindre enn andre, og muslimske miljøer stiller i en klasse for seg hva gjelder omfang av æreskultur og sosial kontroll.
Det er en myte at Norge og Europa trenger innvandrere fra Afrika og Midtøsten for å gjøre opp for lave fødselstall. Innvandrere blir også gamle. Det betyr at ifølge denne logikken, når de gamle innvandrerne vi hentet inn for å bøte på våre lave fødselstall blir pensjonert, da må vi hente inn nye innvandrere igjen som skal forsørge dem, og slik må det da fortsette i det uendelige, ellers faller korthuset sammen. Det blir en ond sirkel.
Umulig for fremmedkulturelle å ha like gode forutsetninger
Så er det heller ikke riktig at bølger av afrikanske migranter vil redde velferden vår. Snarere tvert imot. Dette har jeg skrevet om før, men jeg ser fortsatt behov for å understreke at seks av ti afrikanske innvandrere ikke er i jobb. Kun om lag 50% av flyktninger er i jobb etter 10 år i Norge, dette ifølge SSB. Og slik er det uansett hvor mye penger man kaster på problemet, av den enkle grunn at migranter aldri kan få de samme forutsetninger som den opprinnelige befolkningen.
Vi blir ikke kvitt inn-gruppe preferanser, vi blir ikke kvitt kulturelle forskjeller og kulturkonflikter, vi kan ikke bare lukke øynene for at man nærmest er nødt til å ha høyere utdannelse for å klare seg godt i Norge og at altfor få av migrantene har kompetanse vi har bruk for. De enkle jobbene forsvinner jo. Vi kan ikke bare håpe og tro at vi skal kunne komme forbi disse hindrene. Det er ikke nok.
Det er umulig for en mann fra landsbygden i Somalia, som er vant med å tygge khat og som ikke vil ta kvinner i hånden og som ikke har høyere utdanning å ha samme forutsetninger som en gjennomsnittlig nordmann. Dermed kan de ikke redde oss fra våre lave fødselstall. Det er det kun vi som kan. Vi må få flere barn ellers må vi belage oss på å jobbe mer og/eller kutte i velferden. Det er realiteten i de utfordringene det norske samfunnet nå står overfor.