Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til “moderat islam.”

Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt “moderat islam,” eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder at det ikke finnes noe som heter “moderat islam”?  Det finnes bare en islam, sier denne eksperten og vi er tilbøyelige til å tro ham.  Det finnes ingen moderat koran og ingen moderat imam eller moské.  Det er igjen vi som lar oss lure.  Den radikaliseringen myndighetene gjennom kostbare tiltak arbeider for å forhindre har skjedd for lenge siden.

Når vi leser at LOs Fagforbundet som opptakt til markeringen av 75-års minnet om innledningen til Holocaust i Norge, nesten enstemmig vedtar å gå inn for fullstendig boikott av den jødiske staten Israel, er også dette et resultat av en langvarig radikaliseringsprosess.  Tidligere i år har LO-kongressen vedtatt å gå inn for omfattende boikott av Israel.  Vedtakene som gjentar falske påstander om okkupasjon og overgrep og støtter den Palestina-arabiske BDS-bevegelsen, levner ingen tvil om hva som er målet.

Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, kobler Israel-kritikerne til antisemittismen, og sier at “80 år etter at jødene ble systematisk forfulgt i Europa, støtter Fagforbundet krefter som oppfordrer til ødeleggelse av den eneste jødiske staten i verden.”  Det dette LO-forbundet har vedtatt er i realiteten å utslette den eneste staten hvor det jødiske folk kan leve i sikkerhet for en gjentakelse av det som skjedde i Norge 26. oktober 1942.

Dette skjer ikke isolert fra tilsvarende utspill i andre deler av samfunnet.  Den norske kirke har nettopp avviklet sin årlige “Kirkeuke for fred i Palestina og Israel,” hvor bl.a. domkirken i Trondheim ble utlånt til en grovkornet hatforestilling rettet mot den jødiske staten.  Også her er utgangspunktet en fremførelse av alvorlige og usanne anklager mot Israel som brukes til å legitimere en sterkt radikalisert politikk med boikott og ødeleggelse av Israels internasjonale omdømme og legitimitet.  Også her er BDS-bevegelsens målsetting om å ødelegge den jødiske staten en tydelig drivkraft.

Vi er ikke i stand til å se den prinsipielle forskjellen på den behandling den jødiske staten i dag blir utsatt for av disse organisasjonene og den behandlingen de europeiske jødene var ofre for før de ble sendt til gasskamrene.  Det vi observerer er opptakten til en urovekkende gjentakelse av en historisk katastrofe.

Det ville være en alvorlig misforståelse å tro at disse aksjonene fra LO og Kirken beror på tilfeldige sammentreff av politiske meningsytringer som ikke har noe med hverandre å gjøre.  Noe av det som gjør oss sikre på at vi står overfor en grundig planlagt, samordnet og internasjonalt finansiert aksjon for å ødelegge den jødiske staten, finner vi ved å studere virksomheten i Midtøsten til de frivillige organisasjonene som mottar nærmest ubegrensede midler fra Europa og Norge.  De driver med undergraving og ødeleggelse av det israelske samfunn fra innsiden.  Tre av de viktigste av disse organisasjonene på norsk side har tette bånd til både Kirken og LO.

Vi har i tidligere artikler opplyst om virksomheten i området til frivillige organisasjoner som Norsk folkehjelp, Kirkens nødhjelp og Det norske flyktningråd, også kjent som Flyktninghjelpen.  Blant de mange aktivitetene finner vi for eksempel Flyktningrådets prosjekt ”Informasjon, rådgiving og juridisk assistanse,” ICLA, som tidligere sies å ha mottatt bl. a 180 millioner kroner av norske skattebetaleres penger.  Et formål med prosjektet er å manipulere israelsk demokrati for å oppnå ”endringer i israelsk politikk og praksis,” og å frembringe ”bevis og analyser for å danne grunnlag for internasjonalt press på Israel.”

Under en offentlig presentasjon av dette tiltaket skal en advokat tilknyttet Flyktninghjelpens prosjekt ha uttalt at strategien bak prosjektet er å ta ”ethvert mulig juridisk skritt for å rive i stykker det israelske rettssystemet, … for å øke arbeidsmengden til domstolene og Høyesterett i en slik grad at de vil blokkeres.”  Med andre ord: Formålet med Utenriksdepartementets finansiering av Flyktninghjelpens prosjekt er å sabotere den israelske rettsstaten.  De betaler israelere for å innlede hundrevis av tvilsomme rettssaker ved israelske domstoler i den hensikt å blokkere og ødelegge rettssystemet.

Virksomheten til de mange norsk- og europeisk-finansierte frivillige organisasjonene er blitt så omfattende at den gir levebrød til tusener av israelere og arabere som følge av den rikelige tilgangen på penger som i stor grad har unndratt seg offentlig innsyn og kontroll.  Omveien om frivillige organisasjoner hvis anti-israelske holdninger og standpunkter er kjent, fungerer som en form for hvitvasking av pengemidler til en mengde organisasjoner og grupperinger i Midtøsten hvor giverlandene ikke har kontroll med bistandens formål og resultat.

Sammen med andre europeiske land og EU har den norske regjering gjennom årene brukt milliardbeløp for å holde ved like denne anti-israelske ”fredsindustrien.”   Virksomheten med sine tusener av ansatte har som sin mest destruktive konsekvens at den har revet bort ethvert grunnlag for den fredsprosessen den norske regjeringen var aktivt med på å opprette for 25 år siden og åpnet veien for terrorisme.  Det er legitimt å spørre om et slikt resultat var tilsiktet?

En sterk indikasjon er det hemmeligholdet vi opplever i Norge omkring den fordekte virksomheten Flyktninghjelpen driver i området.  Lite eller ingenting finnes i norske medier om dette.  Det lille som nå kommer frem er i stor grad en konsekvens av den israelske loven om offentlighet når det gjelder utenlandsk støtte til israelske organisasjoner som ble vedtatt for et par år siden til sterk protest bl.a. fra Norsk side.

Forleden kunne man i enkelte medier se et oppslag om at åtte europeiske land ville kreve erstatning fra Israel for europeisk finansierte “solcellepaneler og bygninger som er ødelagt på den okkuperte Vestbredden.”  Disse åtte EU-landene utgjør noe som kaller seg “The West Bank Protection Consortium,” en tåkelagt gruppe av sponsorer for den Palestina-arabiske “fredsindustrien” som ledes av den norske Flyktninghjelpen, uten at dette umiddelbart fremkommer i den tilgjengelige offisielle informasjonen om den norske organisasjonen.

Det Flyktninghjelpen er med på i denne sammenheng, er et EU-finansiert prosjekt som går ut på å betale beduiner som holder til i det israelsk-styrte Område C for å sette opp bygninger o.l. uten å søke israelske myndigheter om byggetillatelse, slik de er forpliktet til i henhold til israelsk lov, jfr. Oslo 2-avtalen.  Slike bygninger blir lovlig fjernet av myndighetene (slik de ville blitt i Norge og EU), noe EU og Flyktninghjelpen er fullstendig klar over.  EU anklager deretter Israel for brudd på internasjonal humanitærrett og overgrep mot beduinene, som i realiteten er ofre for EUs og Flyktninghjelpens anti-israelske undergravingspolitikk.

Vi forstår Flyktninghjelpens behov for å holde denne delen av sin virksomhet skjult for norsk offentlighet.  Det vi ikke forstår er at Utenriksdepartementet og bistandsmyndighetene aksepterer det som foregår, for dette har konsekvenser for Norges rolle som “fredsmekler.”  Det er kun Oslo-avtalene som utgjør grunnlaget for den fredsprosessen Norge støtter, men som EU og Flyktninghjelpen aktivt undergraver.

Den fortsatte finansieringen av denne politiske krigen mot det israelske demokratiet og fredsprosessen, lar seg vanskelig forstå som annet enn ettergivenhet overfor radikaliserte aktivister som, sammen med arabiske kolleger, investerer store menneskelige og finansielle ressurser i et internasjonalt samarbeid for å undergrave og til sist, mot betaling fra utlandet, å ødelegge den jødiske staten.

(Teksten er tidligere publisert som leder på siden til Senter mot antisemittisme)

 


Publisert: Oct 27, 2017 @ 10:13 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Michal Rachel Suissa

Leder for Senter mot antisemittisme (SMA)

Latest posts by Michal Rachel Suissa (see all)

  • DrD .

    Koranen er koranen, så det er ingen moderat islam, kun islam. Men, det er grader av hvor stor fokus et land har på å følge koranen.
    På Infowars.com var det i dag en høyst interessant analyse. Konklusjonen var at kronprins Mohammed bin Salman fokus på å redusere islams inflytelse; samt at han går inn for å selge olje i andre valuta enn Dollar, vil føre til at han lever på lånt tid.

  • Per Ardua

    Men Flyktninghjelpen ledes av Arbeiderpartiets Jan Egeland som er skjermet for innsyn både fra de bevilgende myndigheter og Riksrevisjonen. Korrupsjonsnivået (hysj-hysj) overstiger folks fatteevne og derfor blir ingenting gjort. Dessuten ville de politiske konsekvensene bli utålelige, så det er best å snakke om noe annet.