På denne dag – Norsk dokudrama forbudt

Tancred Ibsen i et arkivbilde fra 1946. Hans film " To mistenkelige personer fikk visningsforbud i 1950 av hensyn til personvernet. ( Arkivfoto: NTB Pluss)
På denne dag i 1950 ble filmen «To mistenkelige personer» forbudt gjennom en dom som ble retningsgivende for personvern i norske medier.
Filmen, som var regissert av Tancred Ibsen, var løst basert på en roman av journalisten Gunnar Larsen (senere sjefredaktør i Dagbladet), som igjen var basert på en drapssak som vakte enorm oppmerksomhet i 1926.
To ubevæpnede lensmenn som rykket ut til et innbrudd på Ringerike, ble skutt og drept, noe som utløste en to måneders jakt over store deler av Østlandet. Både politi og militære styrker ble satt inn.
Da de to gjerningsmennene, den erfarne svenske forbryteren Anton Emanuel Oskar Svensson og den norske 18-åringen Henning Sigurd Madsen, til slutt ble innhentet, skjøt Svensson seg, mens Madsen ble arrestert og dømt.
Etter at Madsen slapp ut igjen, skiftet han navn og startet et nytt liv med kone og barn. Da han fant ut at det skulle lages film, gikk han til retten, og fikk medhold i Oslo byrett, selv om hovedpersonene er anonymisert i filmen og selv om boken hele tiden var tilgjengelig på markedet.
Saken gikk til Høyesterett, som opprettholdt dommen, etablerte et tydelig juridisk vern om privatlivets fred og fastslo at ytringsfriheten måtte veies opp mot dette.

Rettspraksis endret seg imidlertid gradvis til fordel for ytringsfriheten, og utover 2000-tallet ble filmen vist i lukkede sammenhenger, men ikke før i 2007 ble den fullt ut frigjort.

(Teksten er gjengitt med tillatelse fra Corporate Communications)


Publisert: Oct 27, 2017 @ 7:14 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Corporate Communications

  • Høyreekstrem???

    Helt klart et grovt sensurtilfelle.
    Etter min mening har en person som har begått så alvorlig kriminalitet som drap, også medvirkning, mistet alle sine rettigheter.

    • Bård Mannseth

      Helt uenig med deg her: I en rettsstat mister man ikke “alle rettigheter” uansett forbrytelse. Man blir dømt etter loven til den straff som loven foreskriver.

      Dersom noen synes straffen er feil får de heller arbeide for å endre loven.

      At filmen aldri burde vært forbudt er en helt annen sak. Det begrunner jeg med at personene i filmen var anonymistert.

      • Høyreekstrem???

        Takk for din innsigelse Mannseth! Jeg noterer meg ditt motargument, som kan være verdig en overveielse. Om vi som borgere i en rettsstat bør la drapsmann ha rett til å beholde sine rettigheter.

        I vårt demokrati synes jeg det ville være demokratisk å la folk få si sin mening om dette i et referendum.

        • Henning Nielsen

          Hvor ofte skal man holde en slik avstemming, hver tiår? For opinionen kan fort endres.