President Donald Trump er blitt bedt om å holde tilbake noen dokumenter rundt drapet på John F. Kennedy, men har godkjent frigivelsen av nær 2.900 andre.
Tjenestemenn i Det hvite hus sier at Trump vil komme med en uttalelse om at han ikke hadde noe valg av hensyn til rikets sikkerhet. Dokumentene vil bli ytterligere vurdert i løpet av de neste seks månedene før en eventuell frigivelse.
De legger til at presidenten ber om at dokumentene fra attentatet i Dallas i 1963 bare i svært sjeldne tilfeller holdes hemmelige etter denne perioden.
I henhold til en lov fra 1992 må alt som fortsatt er holdt tilbake om drapet på president John F. Kennedy i november 1963, offentliggjøres etter 25 år.
Dokumentene som nå er frigitt er lagt ut for nedlasting på hjemmesiden til det amerikanske nasjonalarkivet.
Presidenten kan holde noen av dem tilbake om han finner grunn til det, og flere av USAs etterretningsorganisasjoner har bedt ham fortsatt legge bånd på noen spesifikke dokumenter.
Det hvite hus opplyser at særlig FBI og CIA har vært spesielt aktive for å sørge for at ikke alt materialet frigis.
Uansett hva arkivene måtte inneholde, ventes de ikke å gi noe definitivt svar på det mange lurer på, nemlig om flere var involvert i drapet enn Lee Harvey Oswald.
Selv om det ikke er forventet at det omfattende materialet inneholder noe virkelig oppsiktsvekkende, gir det historikerne en mulighet til å avlive ubegrunnede konspirasjonsteorier. Eller kanskje gi liv til nye teorier eller ingen av delene, avhengig av hva dokumentene inneholder.
Forskere ga torsdag uttrykk for frustrasjon over usikkerheten som har omgitt frigivelsen av Kennedy-arkivet.
– Regjeringen har hatt 25 år på seg til å forberede denne frigivelsen. Nå er fristen her. Kaos, tvitret historikeren Larry Sabato ved University of Virginia.
Det samlede materialet rundt drapet i Dallas 22. november 1963 inneholder mer enn 3.100 dokumenter og hundretusenvis av sider som aldri er sett av publikum. Tidligere er rundt 30.000 redigerte dokumenter frigjort.
(©NTB)