Resett har den seneste tiden blitt sterkt kritisert og deres menneskesyn erklært for både rasistisk og fascistisk når de hevder at ulike folkegrupper kan representere ulike utviklingsnivåer. Jeg vil hevde at slike påstander skyldes at vedkommende kritiker ikke makter å tenke dypt nok, ikke klarer å se nyanser og mangler grundig nok refleksjonsevne!
Sivilisasjonsutvikling
Er det umiddelbart rasisme å anse ulike folkegrupper for å ha nådd til ulikt ståsted i forhold til humanisme, ytringsfrihet og religiøs toleranse? Jeg vil på det sterkeste si nei. Det som i mine øyne er forkastelig, er å mene at ulike grupper pga sin «rasetilhørighet» er ute av stand til å nå samme utviklingstrinn som de mest avanserte vestlige kulturene. Svarte, fargede eller muslimer for den saks skyld er på ingen måte uten evner til å utvikle like gode samfunn som de vestlige. Det viser fortiden svært godt. De første høyt utviklede samfunnene befant seg ikke i Europa, men i Afrika. Hvor langt et samfunn kan nå i forhold til sivilisasjonsutvikling, har altså intet å gjøre med rase, religion eller evner å gjøre, i mine øyne.
Men hvorfor har da en del vestlige land nådd frem til svært høyt utviklede samfunn hva angår ytringsfrihet, toleranse, utdanning, helse, økonomisk velferd osv, mens f eks de arabiske landene fremdeles sliter med diktatur, undertrykking og religiøs brutalitet? Ja, se det er i denne sammenhengen det virkelige titusenkroners spørsmålet. Rasistene vil si at det ligger en begrensning i visse raser. De er uintelligente, de har ikke samme evner som «oss» og de vil aldri nå vårt høye stadium. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Likevel mener jeg at det er et ubestridelig faktum at noen samfunn i denne verden har nådd mye lengre hva angår humanisme, demokrati, individuelle frihet, utdanning, helse, religionsfrihet og omsorg for de svakeste. Men hvorfor er det da slik?
Mitt svar er at det vet vi faktisk ikke. Men like fullt er det en realitet at demokratiene og de høyt utviklede samfunnene i moderne tid har oppstått i den vestlige verden mens andre deler av verden henger sørgelig langt etter. Jeg mener altså at det absolutt er grunnlag for å slå fast at enkelte deler av menneskeheten har nådd mye lengre enn andre deler i å utvikle sivilisasjonssamfunn. Og spørsmålet er da: Samsvarer dette utviklingsnivået for samfunnet som helhet også med den enkelte innbyggers utviklingsnivå, i forhold til demokratisk sinnelag, toleranse for ulikhet, evne til å tilegne seg avansert utdanning osv? Igjen vil jeg svare ja. Det synes ganske åpenbart, om man betrakter ulike samfunn i verden, at vestlige samfunn bebos av mennesker med langt høyere utviklede evner til toleranse, inkludering, åpenhet og omsorg. Men igjen: Jeg tror altså ikke at dette skyldes at enkelte raser eller etniske grupper er overlegne, men at utviklingen frem mot en høyt utviklet sivilisasjon åpenbart har hatt særdeles mye bedre kår og har pågått over langt flere år i noen deler av verden enn i andre! Det tar lang tid å utvikle f eks et demokratisk sinnelag i en befolkning. Et diktatur kan ikke over natten forvandles til et demokrati, fordi befolkningen svært hurtig vil søke en sterk leder og gi alle makt til ham. Norge brukte flere hundre år på å bli et demokrati. Arabiske, muslimske land vil sannsynligvis bruke like lang tid!
Sivilisasjonsbevissthet
Vi står altså overfor den situasjonen at når et høyt utviklet sivilisasjonssamfunn får en stor innvandring fra samfunn som står langt tilbake hva angår sivilisasjonsutvikling, så vil også de aller fleste av de menneskene som ankommer, ha en langt dårligere utviklet «sivilisasjonsbevissthet» og demokratisk sinnelag. De vil være nærmere å tilslutte seg diktatur, sterk ledelse, intoleranse, sterkere «primitive» idealer, en autoritær religion og svært ofte patriarkalske verdier. Legg merke til at jeg skriver «de fleste», og det skyldes at det alltid vil finnes individer selv fra uutviklede samfunn, som har høyere idealer og høyere krav til sitt samfunn enn det det store flertallet vil ha utviklet. Man kan altså ikke bruke denne betraktningsmåten til å bedømme den enkelte innvandrer eller flyktning – kun til å anse hvor det store flertallet vil befinne seg i sivilisasjonsutvikling. Og innvandrere fra mindre utviklede samfunn vil selvsagt speile sitt samfunns generelle kriminalitetsnivå, sitt samfunns voldtekstrate og sitt samfunns tiltro eller mistro til offentlige myndigheter. Man kan ikke forvente at en person fra et uutviklet land, brått blir en høyt utviklet personlighet bare han krysser grensen til Norge. Og det samme gjelder tilslutning til religiøs tro. En autoritær form for islam vil ha stor tilslutning i lang tid!
Identitetsproblemer
Noen vil si at dette synet likevel er rasisme. Jeg mener det ikke er det. Alle land og alle enkeltindivider har et utviklingspotensiale og vil kunne nå like langt som oss. Men det kan ikke være mye tvil om at når flere hundre tusen innvandrere fra ikke-utviklede land ankommer Norge, så vil det være svært vanskelig for mange av disse å finne seg til rette i vårt samfunn, som er uhyre forskjellig fra deres eget. Det ville i realiteten vært forunderlig om et menneske som kommer fra et diktatur, helt uten utdanning, helt uten individuelle frihet og helt uten religiøs frihet med ett skulle forvandle seg til et moderne individ i et høyt utviklet sivilisasjonssamfunn. Mange av innvandrerne vil føle seg fullstendig fremmede, de vil ikke klare seg særlig godt og de vil søke etter å danne samfunn som ligner deres eget fra det landet de flyktet fra. Ikke av vond vilje, men fordi det nå en gang er menneskelig å finne sammen med dem man føler samhørighet med. De vil lett føle seg mindreverdige og som ofre for samfunnets nedsettende syn, selv om dette overhode ikke er reelt. Dessverre er det mye mindreverdighetsfølelse og identitetsproblemer ute og går i disse gruppene.
Norge og Europa har altså tatt imot millioner av mennesker som egentlig burde levd i de samfunnene som er tilpasset deres eget utviklingsnivå. Vi må nok dessverre regne med at det vil ta noen generasjoner før de kan sies å ha blitt godt tilpassede nordmenn. De aller mest ressurssterke klarer det hurtigere, men det store flertallet må vi nok regne med vil leve i sine egne parallellsamfunn noen generasjoner fremover – dessverre. Men god integrering vil kunne skje på sikt, om vi nå stanser innvandringen av stadig nye flyktninger.