Norge er i dag et såkalt likestilt samfunn, og kvinner har mer innflytelse både sosialt og økonomisk enn noen annen gang i historien. I utgangspunktet høres det veldig bra ut, men hvor fornuftig er det egentlig å bygge et samfunn basert på en illusjon om at det ikke er reelle kjønnsforskjeller? Kan samfunnet noen gang bli “likestilt”, eller er det en abstraksjon som villeder, mer enn det veileder?
Det er gode grunner til å være skeptisk til at vi i dag har et samfunn som ikke er basert på en klar forestilling om at det er konkrete kjønnsforskjeller.
Selv om vi har nådd et veldig høyt sivilisatorisk nivå, så er likevel verden langt på vei en kamp om kvinner, der menns rolle er å beskytte inn-gruppen, mens kvinner har mindre inn-gruppelojalitet og tiltrekkes til den sosialt sterkeste gruppen. Sosiobiologisk vil kvinner som gruppe derfor være for innvandring, mens menn vil være sterkt i mot innvandring som truer inn-gruppen.
Økt fokus på “likestilling” og nedtoning av kjønnsroller i samfunnet, vil kunne føre til at menn blir mer feminine. Dess mer feminine menn blir, dess mer vil kvinner forakte menn på et intuitivt nivå, og inn-gruppelojaliteten vil svekkes ytterligere, slik at ukontrollert innflytelse fra kvinner kan destruere sivilisasjoner, ved blant annet å åpne opp for ukontrollert innvandring fra inkompatible kulturer slik vi ser i dag.
Sverige er et godt eksempel på et sted hvor denne prosessen har gått så langt at den kanskje ikke kan reverseres. I tillegg ser man betydelig kognitiv dissonans, der man på den ene siden er for innvandring, mens man ikke liker konsekvensene av den (økt antall seksuelle overgrep mot jenter som et eksempel). Resultatet kan fort blitt et autoritært regime (diktatur).
Kvinnelig hypergami (tiltrekning til partner av høyere sosioøkonomisk status) er en svært sterk drivkraft i samfunnet, og derfor er det bekymringsfullt at det blir så mange kvinnelige leger og advokater, som er tradisjonelle høystatusyrker for menn, i samfunnet. Yrkene vil bli feminisert og lite attraktive for menn, samtidig som kvinnene vil ha problemer med å finne menn med høyere sosioøkonomisk status enn dem selv, og vil kunne ende opp uten partner eller med en partner de egentlig ikke er tiltrukket til.
I og med at kvinner har all seksuell makt i samfunnet, hadde det kanskje vært fornuftig med litt maktfordeling, slik at menn har mesteparten av den utøvende makten?
Kvinner som gruppe stemmer venstrevridd, og etter at kvinner fikk stemmerett, ble velferdsstaten en aktuell model i flere land. Igjen søker kvinner intuitivt en forsørger, slik at velferdsstaten i tillegg på mange områder har erstattet mannens rolle i samfunnet.
Det er i tillegg problematisk at en økende andel menn forblir ufrivillig barnløse, mens de likevel er forpliktet til å betale høye skatter og bidra til velferdstaten, som både straffer dem økonomisk og sosialt.
Det eneste fornuftige vil være er å redusere skattene dramatisk. Hvis du vil ha barn, så får du dekke kostnadene selv eller finne en partner. Da vil den gjensidige avhengigheten mellom kjønnene styrkes, og barn vil få gode rollemodeller av begge kjønn.
Uansett, skjønner alle på et intuitivt nivå at kvinner vil ha sterke maskuline menn, slik som at menn vil ha kvinner med klare kvinnelige trekk, både fysisk og atferdsmessig.
Å dyrke klare kjønnsforskjeller vil gagne begge kjønn og sørge for at vår sivilisasjon fortsetter sin vekst.
Kanskje bør særlig unge menn bli mer bevisst på sin rolle i samfunnet, som etter min mening i stor grad ikke har fått sin stemme hørt, og det er nå på tide at de står opp og viser at de kan kjempe for det samfunnet de ønsker.
I tillegg så får kvinner de mennene de vil ha: Vinn, vinn med andre ord!