OSLO 20090729: Svineinfluensaen smitter stadig flere i Norge. Det er frykt for at offentlige steder hvor mange folk samles, skal utgjøre en smitterisiko. tett av folk på Karl Johan. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX

Resett har studert det nylig frigitte SSB-dokumentet Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandringen mot 2100. Rapporter var klar allerede i mai 2017, men har ligget til «vurdering» frem til 1. november.

Rapportens økonomiske kalkyler har hittil fått mest oppmerksomhet, men det er svært interessante demografiske tall som også eksplisitt diskuteres. For første gang antydes det i et SSB-dokument om demografi relatert til innvandring utover første- og andre generasjon. Tidligere har denne typen beregninger av antall etterkommere i tredje og fjerde generasjon blitt gjort av utenforstående basert på SSBs grunnlagstall. Slike uavhengige beregninger har SSB tidligere diskreditert.

Hva sier tallene?

Rapporten til Erling Holmøy og Birger Strøm starter sin diskusjon av demografien med å beregne det fremtidige folketallet i Norge i det de kaller «det hypotetiske 0-scenariet». Det tar utgangspunkt i at inn- og utvandringen er null fra og med 2016. Skulle innvandringen stoppe helt opp og det heller ikke skjer utvandring, vil folkemengden i det hypotetiske 0-alternativet passerer en topp i 2035 på vel 5,4 millioner, vel 150 000 flere enn ved inngangen til 2017, skriver SSB. Men fødselsraten er under 2 barn per kvinne så «på veien nedover passeres dagens folketall rundt 2055, og 4,3 millioner passeres i 2100.»

Men dette er et hypotetisk scenario. Ingen tror vel på null innvandring etter 2017. Det er fra SSBs Hovedalternativ (Mellomalternativet) de derfor beregner de økonomiske tallene i rapporten. SSB skriver at i «M-alternativet forutsettes fruktbarheten blant norskfødte kvinner å holde seg på 2015-nivået med et samlet periodefruktbarhetstall på 1,7.» Kvinner fra Afrika og Asia (R3) «antas å fortsette å ha noe høyere fruktbarhet enn de andre gruppene, og deres samlede periodefruktbarhetstall ligger på vel 2 etter 2030,» skriver SSB.

Den årlige innvandringen fra Afrika og Asia «ventes å falle markert i de nærmeste årene, fra 37 000 i 2016 til 28 000, når vi avrunder til hele tusen. Deretter øker R3-innvandringen jevnt til vel 42 000 i 2070, et nivå som holder seg ut dette århundret.»

Folketall og innvandrerandel i 2100

I det såkalt realistiske M-alternativet vil folkemengden i Norge vokse til 8,5 millioner rett etter 2100, noe som er nær dobbelt så mange som i et scenario hvor uten videre inn- og utvandring. Som Holmøy og Strøm skriver: «Noen få år etter 2100 vil altså bidraget til befolkningsvekst fra netto innvandring ha vokst seg like stort som den folkemengden man da ville hatt uten ytterligere inn- og utvandring fra og med 2016.»

Etter SSB standard måte å kategorisere innvandrere utgjør andelen fra Afrika og Asia 5 % i 2016. Andelen innvandrere i første og andre generasjon vil utgjøre 37 % i 2100. Og det «store flertallet av etterkommerne vil etter hvert være født av kvinner født i et R3-land [Afrika og Asia].

Men Holmøy og Strøm har gjort noe som SSB ikke har våget seg inn på tidligere. De har også beregnet opprinnelsen til mennesker som i senere ledd har falt ut av innvandrerstatistikken fordi de er i tredje eller senere generasjoner av innvandrere. Avsnittet hvor dette eksponeres fortjener å gjengis. Her ligger det sprengstoffet SSB tidligere har skydd unna og som nok kan forklare deler av årsaken til hvorfor Holmøy og Strøm-rapporten ble holdt tilbake i valgåret 2017.

«Det mest slående ved dekomponeringen er vekstbidraget fra gruppen R0 [norske]. Dette er altså personer som i SSBs fremskrivninger ikke medregnes i gruppen som har innvandrerbakgrunn. De personene som utgjør forskjellen mellom innvandrings- og 0-scenariets R0-personer, må imidlertid være generert av innvandringen fra og med 2016. Alle disse kan føre sin slekt tilbake til minst en person som innvandret etter 2015. Tilskuddet i denne gruppen passerer 1/2 million i 2070 og nær 1,4 millioner i 2100, tilsvarende 16 pst. av samlet folkemengde i dette året. (…) I det tilfellet der alle kvinner føder sin første jente når de er 25 år gamle, vil en kvinne som har innvandret og føder som 25-åring i 2016, bli tippoldemor i 2091 til en 5.-generasjons etterkommer. (…) I 2100 vil altså innvandringen og utvandringen fra og med 2016 ha generert et befolkningstilskudd som utgjør 8,5 – 4,3 = 4,2 millioner. I tillegg vil 2100 befolkningen i 0-scenariet bestå av vel 0,2 millioner personer som enten innvandret før 2016 eller har foreldre som begge innvandret før 2016. Disse gruppene utgjør tilsammen 52 prosent av folkemengden i 2100.»

Hvilket Norge i 2100?

Som noen har påpekt tidligere, vil det med den forventede innvandringstakt være slik at andelen etniske nordmenn vil være under 50 % i 2100. Så sent som på 1970-tallet var det 98% i majoritetsbefolkningen. Så blir selvfølgelig spørsmålet om befolkningen innen den tid er «blandet» inn i en felles enhet hvor ektefeller «utveksles» eller om man finner en stor grad av segregering og parallellsamfunn. Hoveddelen av innvandrerne vil ha sine forfedre fra landgruppe R3 – Afrika og Asia.

At Norge endres på grunn av innvandringen er rimelig sikkert. Vi er tross alt et demokrati hvor hver mann har en stemme, og de endringene går langt utover den beregnete realinntektsreduksjon per innbygger på 72 000 kroner i året innen 2100, som Holmøy og Strøm har kommet frem til. Selv om det også er betydelig.