A vandalised stop sign reads the message "STOP McCann Circus" after the city hall tried to paint all the stop signs in Praia da Luz in Algarve, southern Portugal, on April 28, 2017. Scarred by Madeleine McCann's disappearance 10 years ago, the seaside resort town of Praia da Luz in southern Portugal is struggling to shake off the mystery of the young British girl's disappearance. Madeleine McCann (Maddie) disappeared on May 3, 2007. Portuguese police closed the case in 2008 before reopening it five years later. / AFP PHOTO / PATRICIA DE MELO MOREIRA

Krenkelseshysteriet har kommet til Norge, sies det etter at Siv Jensen ble utskjelt for sitt indianerkostyme. Hva vil det innebære for oss her på berget? Hva er det vi har med å gjøre her? Når det kommer til krenkelseshysteriet i USA er det noen begreper det kan være verdt å merke seg. Hva er en SJW? Og hva i alle dager betyr ‘microaggression’? Resett gir deg svaret.

Begrepet SJW står for Social Justice Warrior og beskriver en person med et innbitt venstrevridd engasjement for dem de anser som svake grupper. Deres teori går ut på at dine sjanser til å lykkes her i livet i det store og hele koker ned til hvilken etniske gruppe du tilhører eller hvilket kjønn eller religion du har. I den grad du og dine meninger tas seriøst av SJWs avhenger av hvilken gruppe du tilhører. For mange SJWs er for eksempel hvite menneskers tanker og meninger om rasisme uviktige, fordi de mener at hvite mennesker ikke er utsatt for rasisme og således ikke har kunnskap om det.

SJWs rangerer mennesker etter rase, etnisitet, kjønn, kroppsfasong og religion avhengig av hvor mange privilegier SJWs anser at kategorien du tilhører har. Dette er blitt referert til som ‘the Oppression Olympics’ av anti-SJW aktivister og youtubere som for eksempel Andy Warski og Blaire White.

Det er selvsagt uenigheter rundt ‘Opression Olympics’, om hvem som er de mest undertrykte. Men det kan jo tenkes at en svart, funksjonshemmet, muslimsk person med en såkalt ikke-binær kjønnsidentitet vil kunne komme ganske langt i undertrykkelsesolympiaden.

En ting er de imidlertid helt enige om alle sammen, ingen er mer privilegert, ingen er mer undertrykkende, enn den heteroseksuelle, hvite mannen. Han taper olympiaden og må pent finne seg i at hans meninger ikke legges like mye vekt på, selv om de er aldri så velfunderte. Det er essensen i identitetspolitikken som SJWs står før.

SJWs er veldig opptatte av at svake grupper ikke må bli krenket. Derfor krever de såkalte ‘trigger warnings’, som går ut på at publikum må advares før et foredrag, en film eller et skuespill, dersom begivenheten skulle omfatte et moment eller et resonnement som kan trigge noen til å føle seg krenket eller marginalisert. Om jeg skal holde et foredrag om helse og ernæring for eksempel, må jeg da advare mitt publikum om at det jeg skal si kan være krenkende for overvektige personer å høre på, slik at de får sjansen til å komme seg i sikkerhet i det som er en ‘safe space’ før skaden er skjedd.

“Safe spaces” er områder, spesielt ved amerikanske campus, der såkalte marginaliserte grupper kan føle seg “trygge” fra kritikk og ubehageligheter. I en del ‘safe spaces’ slipper du ikke inn engang om du ikke tilhører den marginaliserte gruppen som har området. Her er det strengt forbudt å ytre meninger eller fakta som kan være ubehagelige for medlemmer av gruppen. Det finnes safe spaces for svarte og for medlemmer av den stadig ekspanderende LGBTQIIA+gruppen (det dukker stadig opp nye bokstaver). Ved universitetet i Michigan krevde studenter en egen sone der hvite ikke skulle få tilgang.

SJWs jobber ikke bare for å stilne meninger de ikke liker, de jobber også iherdig for å få folk til å slutte å si ting som i utgangspunktet ikke er sagt med tanke på å fornærme noen. Dette kaller de ‘microagressions’. Et eksempel på en slik mikroaggresjon kan være å spørre en person som ser utenlandsk ut hvor hun eller familien hennes kommer fra. Et annet eksempel på mikroaggressjon kan være når en hvit person hevder at rase ikke er viktig og sier hun “ikke ser farge”. Det å påstå at man ikke tenker på rase som noe viktig kan nemlig oppfattes som at man ikke forstår de fordommene og barrierene SJWs hevder samfunnet har skapt for å holde fargede mennesker nede.

Dette fenomenet forekommer nå stort sett blant ungdom over hele den vestlige verden, også i Norge. Ungdommer i Vesten som vokser opp i dag er privilegerte, de lever i et samfunn med likhet for loven, med en fred de tar for gitt og med en høyere materiell velstand enn noe annet samfunn noensinne i historien. Etter velstand, frihet og fordragelighet kommer dekadens. Kan dette være nok et tegn på at den vestlige sivilisasjonen er i forfall?

 

 

 

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]