Nordmenn har liten tillit til forskning og især klimaforskning

Forskningsrådet har i samarbeid med Kantar TNS kartlagt publikums interesse for forskning, kunnskap om forskning, tillit til forskningsresultater og til forskere. Fokus ble også rettet mot forskningens status i mediebildet og i det politiske systemet.

Synspunkter fra den norske befolkning
–Media/journalistene presenterer kun forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter. 49% mener det, mens 17% er uenige.
– Politikerne bruker kun de forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter. 70% mener det, mens 7% er uenige.
–Forskningsresultater er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter. 39% mener det, mens 21% er uenige.
For de synspunktene som er listet opp blir summen av enige og uenige svar mindre enn 100%. Differansen her utgjøres av svar fra en gruppe som er usikre.

Hovedfunn og konklusjon
Hovedfunnene som publikum svarer med i undersøkelsen om holdninger til forskningsresultater er svært begredelige. De er tydeligvis misfornøyde. Det gjelder hvilken agenda – politisk eller annen som forskerne har, når de analyserer, utarbeider, sammenfatter og formidler forskningsresultater. En forsker skal i prinsippet være uhildet og ikke bli politisk eller økonomisk styrt.

Samtidig gir respondentene, eller de som representerer befolkningen, klar beskjed om at politikerne ikke bruker forskningsresultatene nøytralt men ut fra deres egen agenda. Dette er jo noe som de fleste som følger med, opplever og forstår nærmest kontinuerlig.

Så oppleves det at media og journalistene presenterer forskningsresultater uten å legge vekt på tilstøtende områder som faktisk kunne være spennende for dem selv og skape mer nysgjerrighet og interesse for publikum. Men rett skal være rett, det er krevende for journalister å følge opp å forstå nye forskningsresultater. Selvsagt er det avhengig hvilket miljø og nettverk de er villige til å etablere. Uansett kreves det et høyere kunnskapsnivå hos journalister som skal dekke et område så komplekst og med betydelig usikkerheter som klimafeltet.

Det å arbeide med formidling av klimastoff er åpenbart krevende. Svarene fra undersøkelsen viser at mellom 53% av den norske befolkningen ikke har tillit til forskningsresultater på klima.

En sak er at forskningsresultatene kan være feil, en annen sak er at forskningsresultatene fordreies og at formidlingen blir deretter. En svakhet i klimadebatten, også den som oppleves i Norge, er at det er lagt for liten vekt på usikkerheten i resultatene og at en også har kommet med for bastante utsagn. Dette har vært uheldig og etter hvert som tiden går oppdager mange at de tidligere utsagn eller prognoser feiler. Eksempler på dette er at Nordpolen allerede skulle vært isfri, at isbreene i Himalaya skulle vært smeltet, at en går mot en havnivåøkning på 6 meter eller mer i dette århundre, osv. Slike kontrollerbare prediksjoner er med på å undergrave tilliten til IPCC og journalister som ukritisk gjengir dette.

I tillegg registreres det at kommunikasjonen som ofte brukes er skremsels-scenarier. En slik holdning er selvsagt lite akseptabel, og det konstateres nå at den norske befolkning ikke har likt dette. Det er heller ikke noen god strategi å undervurdere publikum.

Når det gjelder klimaområdet, ville det åpenbart vært en bedre balanse i klimastoffet dersom de såkalte skeptiske synspunkter hadde blitt integrert i debatten noe som hadde skapt mindre usikkerhet og sannsynligvis større samstemmighet for å beskrive nåværende og fremtidig klimautvikling.

Det er alltid usikkerhet tilknyttet forskning. På et hvert forskningsområde er en tjent med å beskrive usikkerhet i tilknytning til hovedresultatene. Dersom dette ikke gjøres, undergraver en sine egne budskap. Selv i IPCCs hovedrapport, beskrives usikkerhetene selv om det kommer i slutten av hovedrapporten. Imidlertid konstateres det at i klimapresentasjoner i norske media er usikkerhetsanalyser nærmest fraværende.

Media og journalister har i svært lang tid kjørt et formynderopplegg ved ikke å formidle stoff, innlegg og artikler som ikke 100% støtter IPCCs resultater. Undersøkelsen viser at den norske befolkning er misfornøyd med en slik politikk.

Klimaforskningen diskrediterer forskningen
Et av hovedfunnene fra Forskningsrådets undersøkelse om nordmenns holdninger til ulike typer forskning ble avdekket gjennom spørsmålet:

I hvor stor grad mener du forskning er påvirket av forskernes politiske holdninger og synspunkter på de følgende områdene?

Klima og miljøforskningen skiller seg klart ut som det forskningsområdet nordmenn har minst tiltro til fordi forskningen er påvirket av forskernes politiske holdninger og synspunkter. Ser vi bort fra de som ikke har gjort seg opp noen mening, er det 53% som med svært eller ganske stor sikkerhet mener at forskningen er påvirket av forskernes holdninger og synspunkter, mens det kun er 15% som er sikre på at dette ikke er tilfelle.

En annen sak er at undersøkelsen ikke differensierer på klima og miljø som jo er helt forskjellige områder. Det er nok ikke noen tvil om at forskningen på klima er mye mer omstridt enn forskningen på miljø. Dersom første linje i tabellen hadde blitt delt i to, ville det blitt mye styggere tall for klimaforskningen enn det er for miljøforskningen.

Endelig konklusjon er at klimaforskningen diskrediterer norsk forskning – akkurat som den diskrediterer klima og miljøforskningen.