A Kashmiri boys watches as an Indian paramilitary soldier patrols during a strike in Srinagar, Indian controlled Kashmir, Friday, Oct. 27, 2017. Separatists groups in Kashmir called a general strike Friday to mark the anniversary of the day Indian troops took control of the region in 1947. (AP Photo/Mukhtar Khan)

Parveena Ahangar og Imroz Parvez kjemper for siviles rettigheter i en væpnet konflikt. Å få Raftoprisen er en ære, men fører neppe til bedring med det første. 

Det sier de to prisvinnerne til NTB, noen dager før de skal motta Raftoprisen 2017 for innsatsen i delstaten Jammu og Kashmir i India. Imroz Parvez er advokat og bruker juridiske virkemidler for befolkningens grunnleggende menneskerettigheter og likhet for loven. Det er lenge før det målet er nådd, sier han.

– Vi syns det er en stor ære å få prisen, å komme hit og møte andre som jobber for menneskerettigheter. Det er en mulighet til å fortelle sannheten om det som skjer i Jammu og Kashmir. Men dette er ikke en konflikt som vil eller kan løse seg på kort tid. Denne kampen vil fortsette, sier Parvez til NTB.

Viktig oppmerksomhet

Kashmir ble delt mellom India og Pakistan i 1947 og har vært et konfliktfylt område siden. Fra 1989 har det pågått et opprør i den indiskstyrte delen som har kostet mer enn 47.000 mennesker livet. I 2008 eskalerte konflikten ytterligere.

– Indiske myndigheter har utplassert 600.000-700.000 soldater fra hæren. Det er et av de farligste områdene i India. Det vil nok ikke gå over på flere år. Men vi håper at anerkjennelsen det er å få en slik pris kan gi ringvirkninger på lengre sikt. Det betyr at selv om bruddene på menneskerettighetene fortsetter, så får de indiske myndighetene et signal om at noen følger med. Raftostiftelsen har fulgt med, verden følger med. Er det noe indiske myndigheter ikke vil, så er det at det blir internasjonalt kjent hvordan de behandler befolkningen. Det bryter med imaget India ønsker å ha som et åpent demokrati, sier Parvez.

Ikke bare politikk

Jammu og Kashmir er den eneste delstaten i India der et flertall av befolkningen er muslimer. Stridigheter basert på religion og grenser overskygger hvordan sivile blir behandlet av indiske myndigheter. Over tid har myndighetene etablert en serie lover som har lagt til rette for at de militære styrkene kan bruke vold, arrestere folk, ødelegge hus og skyte for å skape ro og orden. Personer kan fengsles i opptil to år uten siktelse eller dom. Det antas at nærmere 10.000 mennesker er bortført fra familiene sine. Parveena Ahangars 17 år gamle sønn ble bortført i 1991.

– Jeg håper verden vil erkjenne at det som skjer i Kashmir er en humanitær katastrofe, ikke bare en politisk konflikt, sier hun.

Ahangar er etter sønnenes forsvinning blitt grunnlegger og leder av organisasjonen Association of Parents of Disappeared Persons (foreldreforeningen for forsvunne personer – APDP), som arrangerer fredelige protester og tilbyr praktisk assistanse til de etterlatte.

Konferanse

Prisutdelingen finner sted søndag kveld på Den Nationale Scene i Bergen, og lørdag blir Raftokonferansen 2017 arrangert i Universitetsaulaen i samme by. Tema i år er Kashmir og kampen for siviles rettigheter i områder med væpnet konflikt. I tillegg til innlegg av Ahangar og Imroz, bidrar talere fra universiteter i USA og Storbritannia.

Hensikten med Raftoprisen er å få internasjonal oppmerksomhet rettet mot glemte konflikter og brudd på menneskerettighetene. Ahangar og Parvez tror India vil føle det svært ubehagelig om det blir allment kjent at sivile i delstaten deres utsettes for overvåking, tortur, forsvinninger, rettsløshet og en eskalerende militarisering. Raftostiftelsen har oppfordret India til å legge mer til rette for ikkevoldelig menneskerettighetsarbeid.

– Om denne prisen vil gjøre noen forskjell eller ikke, gjenstår å se, sier Parvez.

(©NTB)

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]