File photo of Monsanto's Roundup weedkiller atomizers seen on sale at a garden shop at Bonneuil-Sur-Marne near Paris, France, June 16, 2015. REUTERS/Charles Platiau/Files

Anti-kjemikalieagitatorer arbeider for et forbud mot glyfosat, kjent under varemerket Roundup. Det er Norges, og verdens mest brukte ugrasmiddel. Et forbud vil ha dramatiske konsekvenser, både ved å senke landbruksproduksjonen, gjøre matvarer dyrere, og ha store negative effekter for natur og miljø. 

Hva er Roundup?

Verdens økende matvareproduksjon er bemerkelsesverdig. Gjennom moderne landbruksmetoder har vi klart å produsere mat til en økende global befolkning, uten å ta i bruk nytt dyrkingsareal. Mye av denne suksessen skyldes reduserte tap av avlinger. Tidligere ble noe slikt som halvparten av det som kunne blitt produsert i åkeren ødelagt eller utkonkurrert før produktet nådde forbrukeren. Her kommer ugrasmidlene inn. De sørger for at jordlappene gjør det de skal; produsere hvete, raps eller mais. Ikke ugras.

Roundup sprøytes på bladene til planter, hvor det tas opp og transporteres rundt i planten. Det virker biokjemisk ved at det hindrer utviklingen et nødvendig enzym hos planter: EPSP-syntase. Uten dette kan ikke plantene vokse, og planten dør.

Forårsaker kreft?

Planter har en metabolisme hvor enzymet EPSP er sentralt. Det finnes ikke i dyreriket, og glyfosat er derfor ikke toksisk for pattedyr, fugler, fisk, insekter eller andre dyr. Men kan det tenkes å være kreftfremkallende?

Bakgrunnen for at denne diskusjonen overhodet finner sted, er at noen mener det. De suger næring fra en enhet i Verdens helseorganisasjon (WHO), som heter International Agency for Research on Cancer (IARC). De hevdet i 2015 at glyfosat kan gi kreft. Det er imidlertid viktig å studere hva IARC har sagt: glyfosat kan gi kreft ved meget høye doser. Men samtidig innrømmer de at «det vil også pølser og sagflis». Og dette er poenget med all toksikologi: dosen alene bestemmer giftigheten. I store doser er alt giftig, og kreftfremkallende. Naturen produserer ufattelige mengder giftstoffer, og mange av dem er kreftfremkallende. Gjennom et helt år får vi i oss 15 000 ganger så mye naturlige giftstoffer gjennom mat, som vi får i oss av reststoffer fra alle de 105 vanligste sprøytemidlene i mat og vann til sammen. For å være konkret: 3 kopper kaffe inneholder 130 milligram giftstoffer, av dem 70 milligram koffein. Tilsvarende får vi i oss 40 milligram i året av stoffene glyfosat, bentazon og dimetoat. Eller: To daglige pils er 18 000 ganger farligere enn vårt reelle inntak av det farligste pesticid. Men ingen ting av dette er farlig, fordi dosene vi får i oss er langt under faregrensen. Det har vært oppslag om at iskrem har hatt sporbare mengder av glyfosat: 1,23 deler per milliard. For at et barn skal være i nærheten av noen faregrense, må det spise tre tonn om dagen. Politikere og miljøbevegelse skjønner imidlertid ikke doser.

Glyfosat har vært i bruk i mer enn 40 år. Ingen har noensinne funnet at det forårsaker kreft. I 2016 uttalte derfor WHO og FAO i en felles uttalelse: Det er usannsynlig at glyfosat utgjør noen kreftfare for mennesker gjennom kostholdet. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet motsier påstanden fra IARC, og det samme gjør myndighetene i USA, Australia og en rekke andre land. Det tyske føderale institutt for risikovurdering har sett på mer enn 3 000 studier, og konkluderer at glyfosat ikke er farlig. Ettersom dette stoffet griper inn i den metabolske prosessen hos planter, er ikke dette underlig.

Konsekvenser av et eventuelt forbud


Roundup har store og positive miljøkonsekvenser. For det første øker det matvareproduksjonen. Bruken innebærer at natur spares for å bli lagt under plogen. Landbruket er den virksomheten som uten sammenlikning har endret vår klode mest, ved at det er enormt arealkrevende. For det andre innebærer bruken av glyfosat at bøndene ikke behøver å pløye for å kontrollere ugras (i motsetning til økologisk landbruk). Det bevarer jordstrukturen, fuktigheten og karboninnholdet, gjør det mulig med større biologisk mangfold i jorda, og sørger for mindre avrenning fra jordbruksarealene.

Et forbud vil også ha store økonomiske konsekvenser. Bare i England vil et bortfall av glyfosat koste nesten 17 milliarder kroner årlig, knyttet til reduserte avlinger. Redusert matvareproduksjon vil i tillegg føre til en økning i matvareprisene, som vil gå ut over de fattigste.

Korrumpert forskning

To forhold rundt glyfosat og International Agency for Research on Cancer (IARC) er graverende. For det første kjenner vi gjennom Reuters til et utkast til det aktuelle dokument, som ble endret hele ti steder. Ved hver rettelse ble en manglende kobling mellom glyfosat og kreft enten strøket, eller erstattet med en nøytral eller positiv kobling.

I midten av oktober rapporterte The Times om et enda mer alvorlig forhold. Forskeren  Christopher Portier var én av spesialrådgiverne IARC brukte. Han er imidlertid knyttet til Environmental Defense Fund, en amerikansk NGO som har drevet anti-pesticidkampanjer siden 1960-tallet. Og allerede to måneder før IARC publiserte sin rapport, hadde han begynt å rådgi et advokatfirma som på vegne av kreftpasienter som saksøker Monsanto. 160 000 dollar har han fått i honorar.

Politikere og miljøbevegelse uten kunnskaper


Vitenskapen bak IARC stinker. Den motsies av samlede fagmiljøer over hele kloden. Like fullt stiller mange politikere i EU seg bak dem. Det samme gjør en nesten samlet miljøbevegelse. De velger altså ut én eneste alarmistisk organisasjon, og vraker alle andre.

Slik er dessverre nesten alle miljøsaker. Det finnes enkelte forskningsmiljøer som politikere og miljøbevegelse benytter som sannhetsvitner, som i tiår etter tiår har hevdet at lagerressursene skal tømmes, vi skal drukne i forurensning, sulte i hjel fordi matvareproduksjonen slår feil, drukne fordi verdenshavene stiger, skogene utryddes av sur nedbør, ørkenene brer seg, vi skal dø av malaria i en varmere verden, ozonhullet skal gi oss alle kreft …

Det er på tide å vrake disse profetene. De har tatt feil i mer enn et halvt århundre. Det holder nå.

 

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]