SSB-konflikten er viktig. Debatten om innvandrerregnskapet og metoder gjelder troverdighet til forskning/undersøkelsestall vi bombarderes med. Mistanken om ”fake-news” ligger der hele tiden. Det er ikke bare media som skaper slike mistanker. I empirisk samfunnsforskning har det skjedd en vridning fra studier av konkret virkelighet til meta-studier og studier hvor teoretiske (også politiske) forutsetninger bygges inn i modeller og da også i resultater. Disse kan være vanskelig å få øye på for leseren. Fakemistanken øker med slik forskning.
I Sotsji-OL 2014 ble det smøre problemer. Nordmennene leste i sine manualer og undersøkelser. Svenskene så ut av vinduet og på væreskiftet. Svenskene lyktes, nordmennene mislyktes Svenskene baserte seg på virkelighetsorientert tertiærkunnskap, nordmenn på teoretisk sekundærkunskap.
Sjefsøkonom i Sparebanken 1 Elisabeth Holvik skiller i Aftenposten 2/11 mellom bruk av teoretiske og empiriske modeller for å prøve å si noe om framtida. Dette er et skille mellom sekundær- og tertiærkunnskap. Hun argumenterer for de empiriske modellene i SSB.
Direktør i SSB C. Meyer og hennes allierte mener at framtidas kvalitetsforskning gjelder teoretiske modeller. Men dette er teoriforankret sekundærkunskap, som er flytende og fake-sensitive. Holmøy, FAFO, Røed fra Frisch-senteret og andre vil ha empiriske modeller. Dette er tertiærkunnskap, virkelighetsforankret og fake-robuste.
Tertiærkunnskap er ikke avleggs forskning, snarere tvert imot. Meyer og hennes allierte mener de er i front med kvalitetsforskning. Men det er motsatt. Med sine teoretiske modeller går de baklengs inn i framtida. Framtida er ”fake-robust” virkelighetsforankret tertiærkunnskap. SBB trenger en ny sjef.