Høyesterett har slått fast at det ikke er urimelig å nekte flyktninger reisebevis dersom det er tvil om identiteten deres.
Reisebevis fungerer som pass og identitetsbevis. Uten reisebevis vil en flyktning verken kunne få utstedt førerkort, bankkort, Bank ID, kjøpe fast eiendom, ta opp lån eller reise utenlands, skriver Rett24 , som omtaler høyesterettsavgjørelsen som falt tirsdag.
Etter bestemmelser i flyktningkonvensjonen skal norske myndigheter utstede reisebevis til flyktninger som har lovlig opphold. Det finnes imidlertid ett unntak fra denne regelen som går på at man ikke kan nekte å utstede reisebevis «med mindre tvingende hensyn til nasjonal sikkerhet og offentlig orden er til hinder for det».
Tre flyktninger med støtte fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Norsk organisasjon for asylsøkere og FNs høykommissær for flyktninger gikk til sak mot staten for å få stadfestet retten til å få slike reisedokumenter. Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett ga dem medhold i kravet. Høyesterett har derimot konkludert motsatt og mener unntaket i regelverket støtter dette, men mener dette er problematisk og kaster i stedet ballen over i armene på lovgiverne.
Førstvoterende dommer, Knut H. Kallerud, skriver at tilliten til norske reisebevis ville bli undergravd dersom det blir utstedt slike dokumenter til personer uten sannsynliggjort identitet.
For en av de tre flyktningene kom Høyesterett til at identiteten var sannsynliggjort og at han derfor kan få reisebevis. De to andre, som begge har operert med en rekke ulike identiteter siden de kom til Europa, vil fremdeles ikke kunne få dette, med mindre myndighetene endrer reglene.
De aller fleste flyktningene som kommer til Norge, greier å sannsynliggjøre sin rette identitet. I retten ble det opplyst at blant de 23.000 som har fått asyl siden 2014, ble 64 personer nektet reisebevis.
– Men staten erkjenner at denne gruppen har et problem, og at dette problemet må løses, sier Anders Wilhelmsen ved Regjeringsadvokaten.
(©NTB)