Dette handler om menns helse, og kampen for den. For hva er en androlog? En androlog er en lege som har spesialisert seg på sykdommer i det mannlige forplantningsorgan. Noe som innbefatter hormonproduksjon, som er en del av det endokrine system. Så kort fortalt er en androlog for menn, det en gynekolog er for kvinner.
Litt søking på nettet, og du får raskt inntrykket av at andrologene gjemmer seg godt. Norsk gynekologisk forening har over 1000 medlemmer ifølge Legeforeningen. Når du søker på androlog oppe i hjørnet på nettsiden, så får du nøyaktig null treff. Du finner noen ved et google søk, men de er jammen ikke mange.
Spesialisering den veien ser ut til å ikke ha noe høy status eller tiltrekking. Faktisk så hadde for eksempel ingen av våre universitetssykehus en andrologisk seksjon så sent som i 2010, som nevnt i forbindelse med boken Clinical Andrology. I dag ser det ikke bedre ut. Jeg finner ikke noe spesialisering på det i Norge. Ifølge Store Norske Leksikon, er ikke andrologi en egen godkjent spesialitet i Norge. Nærmeste sted er Karolinska i Sverige.
Man kan mene at en urolog, som det finnes flere av, burde være nok for menn.
Men utdanningen består av spesialisering i 6 år med kirurgi og 3 år med urologi. Urologien innbefatter sykdomsbilder både for kvinner og menn, så listen av organer og tilstander er lang.
Kvinners fødselsapparat er mer komplisert, og forklarer nok en del av den nærmest totale overvekten av tilgjengelige gynekologer. Men kan det tenkes at det er flere og større argumenter for dette? Jeg tror dette bunner i vårt forhold til maskulinitet og mangel på opplysning rundt mannlige hormoner.
Kombinasjonen av at de fleste menn har et ego som ikke tillater mye snakk om manglende drifter, og at vi som samfunn tenker i økende grad på maskulinitet som noe en bør dempe, gjør at andrologene ikke tyter frem.
Overgangsalderen er ikke så plutselig og brutal for menn, men mange menn går nok med unødvendige lave verdier av viktige hormoner som sakte forverrer seg.
Det er her testosteron bør nevnes. Testosteron forbindes med aggresjon. Roten til alt vondt, så det får sjelden positiv omtale. Det har media og politikerne «bestemt» for lenge siden. Og kan noen huske private samtaler som var til fordel testosteron? Skryter naboen av sitt høye nivå?
Menn har ca. ti ganger så mye av stoffet som kvinner. Noe som åpenbart forteller mye om hvorfor utseende, og hvordan vi tenker, er så forskjellig.
Man skal ikke glemme at hormonet trengs for at en mann skal ha mentalt velvære, god seksualfunksjon, og andre drifter og egenskaper.
Det er ikke bare viktig for ham, men også til fordel til alle andre som han er i kontakt med. Kraftløse menn har ikke draget på det motsatte kjønn, på nye venner eller på en kommende arbeidsgiver, som regel.
I en samtale jeg hadde med en androlog, kunne han fortelle at testosteron har blitt en sak med mye politikk i. Grenseverdiene for hva som er innenfor det normale er temmelig vid. Om du har verdier mellom en 18-åring og en 80-åring, så får du ikke mye hjelp uansett hvor gammel du skulle være. I 2013 var det bare 7907 norske menn som fikk testosteron på resept.
Andrologen sa han hadde hatt trøbbel med fylkeslegen flere ganger, fordi han ifølge fylkeslegen hadde vært «slepphent» med reseptene. Slik er det i dag. Når andropausen kommer sigene, så må det bli så ille at det ikke er mer mann igjen i deg før de kan gi deg en dose.
Tenk å være 30-40-50 og føle seg som en 70-80 åring. Slik kan vi ikke ha det. Folk må få den hjelpen de trenger, ikke mistenksomme blikk og avvisning.
Så hvordan kan veien videre bli? Først og fremst må menn ta ansvar for egen helse, og ikke gi seg før de får den hjelpen de behøver. Dagens grenseverdier kan beholdes, men individuell tilpasning må bli mer mulig.
Dagens system er for rigid. Det må tas mer hensyn til hva personen føler. Her har vi en av de store helsegevinstene som kan høstes i dag. Behandlingene er billige og kjente, så det står på den sosiale aksepten og den politiske vilje. Gi menn den testosteron de trenger!