OSLO 20070529 Ung jente med bind for øynene. Vanskelig valg. Usikker fremtid. Genser med hodeskalle. Valgets kvaler. Fremtidsmuligheter. Blind. Rød bakgrunn. Frustrert. Ambivalent. Skriker. Roper. Sint. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! Modellklarert
Del saken
  • 237
  •  
  •  
  •  
  •  

I livet er konflikt en allestedsnærværende faktor, hvor relasjoner, allianser og enkeltmennesker settes på prøve. Utfallet er gjerne avhengig av i hvilken grad partene respekterer hverandres interesser, og hvilke strategier som brukes. Det er omtrent akkurat her jeg synes det begynner å bli veldig interessant. Hvilke dyder er attraktive og fremelsket i alt fra barnehage til voksent arbeidsliv?

La meg kaste ut noen begreper: lydighet, å være snill, forståelsesfull, empatisk, også med de som har dårlig utviklet empati selv, og ikke minst – ikke å si noe “stygt”.

I en ideell verden hadde dette vært prima. I vår verden som ikke er hverken ideell eller absolutt prima, mener jeg denne verktøykassen blir for lett. Jeg frykter menneskene som sosialiseres etter denne malen rett og slett vil mangle konflikterfaring. Mer presist, de vil mangle en trinnvis oppbygget evne til å takle konflikter bredt og stadig mer avansert. Man beskyttes mot selve samspillets fulle spekter av reaksjoner og motreaksjoner, uten egentlig å være klar over det engang.

Blir barna egentlig snillere av det? Jeg tviler, men de lærer seg mer subtile, men desto giftigere former for å takle uenighet, og de lærer seg å ikke stole på følelsene sine. De vet de negative følelsene ikke vil anerkjennes som ønskede og riktige, derfor undertrykker de dem.

Internalisert ubehag

På et psykologisk plan kan det forstås som å gjøre en ytre konflikt om til en indre, for bedre å passe inn i de lagte forventningene. En opplevd alvorlig indre konflikt uten hverken løsning eller gode strategier er oppskriften på angst, utrygghet, følelse av ensomhet og forlatthet. En forutsigbart nedadgående spiral kan skimtes i horisonten.

Jeg opplever i dag at meningsmangfoldet, den legitime undringen og ytringsrommet er skrumpet inn. Ensrettingen, som jeg opplevde begynnelsen av på slutten av sekstitallet, har økt i styrke. Men målet virker å være det samme – å gjøre barna åpne og tilgjengelige for det rådende politiske hegemoniet, samt å gjøre uønskede ytringer svært tunge å målbære.

Hvor mange barn blir tatt på alvor om de for eksempel ytrer at innsamlingsaksjoner til dårligere stilte barn i Afrika er lite effektivt, fordi svært lite av pengene kommer frem til de som er oppgitt som mottagere? Eller at vår måte å drive u-hjelp på er svært lite heftet med suksess, og endog i mange tilfeller er skadelig for mottagerne?

Om man ikke er svært godt rustet, ville jeg nok anbefalt barn å utvise stor forsiktighet med å ytre seg kritisk til samfunnets oppleste og vedtatte sannheter. Jeg ser det igjen hos studenter på høyskolenivå, som ønsker å utfordre vedtatte paradigmer. De våger i skremmende liten grad å gjøre det, fordi de er intelligente nok til å forstå at skolene og samfunnet forøvrig er svært lite plastiske når det gjelder å bli utfordret med det som ofte kan være andre sannheter – men dog upassende. Resultatet blir det motsatte av hva som er uttrykkelig ønsket. Elever og studenter klatrer villig inn den døren som er flombelyst men lite fengende, fordi de andre alternativene fremstår som for risikable.

Om denne antakelsen er bare delvis sann, representerer den et betydelig problem. Vi skolerer ikke bare øyentjenere, men nesten verre – vi kupérer nysgjerrigheten, og forskertrangen noen fortsatt kan ha intakt.

Takhøyde og tabu

Dette fenomenet jeg forsøker å beskrive, er så gjennomgående at det ikke engang stilles spørsmål rundt det – det bare er sånn. Måten identitetspolitikken griper om seg på, med utallige kjønn og filer, krenkede grupper, diskriminerte grupper, forbudte ord og begreper, alt presentert som høyverdige sannheter uten rom for diskusjon, podes inn hele veien. Det ligger klart i dagen at dette er den eneste farbare vei. Å ytre seg kritisk blir bare sett på som tåpelig og dumt.

Det er denne manglende takhøyden, som preger det mer eller mindre sosialistiske paradigmet som hviler som en tung tåke over nesten hele det partipolitiske spekteret man gjerne smertefullt får erfare. Den hindrer en ellers naturlig respons på ytringer som kompromitterer vår egen følelse for dette og hint.

Resultatet er et splittet folk, og et folk med et splittet indre. En stemme med varierende styrke sier at noe ikke stemmer, men trangen til å være akseptert som “one of the good guys” hindrer effektivt den indre dissonansen å komme til uttrykk, annet enn i svært kjente kretser, og da gjerne gjennom sammenbitte tenner, etter inntak av alkohol. Det er litt “svenskt”, styrt av redsel for å trå feil, og havne i kurven med de dårlige menneskene, de som ikke får være med konsensusflokken, fordi de tar opp ting som de andre ikke våger å uttale seg om.

Historisk blir en gruppe med ja-mennesker, eller etterdiltere, som de stundom kalles ofte klandret i ettertid av feilslåtte prosjekter. Deres kunnskap levnet kanskje prosjektet stor risiko med sannsynlighet for fiasko, men de våget ikke være åpent uenige. De hadde ikke kraft og mot til å uttrykke uenighet.

 

 

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 237
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]