Oslo 20111115. Avdelingsingeniør Heidi Haltbakk på screeningrommet / undersøkelsesrommet på Avdeling for biologiske spor divisjon Rettsmedisin og rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet, på Rikshospitalet i Oslo (før Rettsmedisinsk Institutt). Screening foretas for å påvise biologisk materiale (blod, sæd, hud etc.). Ved hjelp av UV lys kan man se mulig spor av blod og sæd. Genseren og buksen på bildet er fra ei angivelig voldtatt jente. Blod ble funnet på genser, men buksen og genseren testet negativt for sæd. Vattpinneprøver fra sporsikringssposer av diverse biologiske prøver tatt av politi, lege ol. Sikringen av spormaterialet sendes videre til ekstrasjon for mikroskopering av sædceller og evt. DNA analyse. Foto: Lise Åserud / Scanpix

Videnskap.dk skriver i en artikkel at forskere ved Aalborg Universitet i Danmark og australske University of Melbourne nå har utviklet en matematisk modell som kan hjelpe til å sansynliggjøre hvorvidt en DNA-prøve tilhører gjerningsmannen i en voldtektssak. Ved seksuelle overgrep mot kvinner kan det være vanskelig å isolere voldtektsmannens DNA, fordi DNA fra offer og overgriper blandes.

«Vi kan med denne nye metoden hjelpe retten til å innsnevre antallet mulige gjerningsmenn fra flere hundretusener til høyst sannsynlig å være under 50» sier lektor ved Institutt for Matematikk ved Aalborg Universitet, Mikkel Meyer Andersen.

Genene våre finnes i DNA, og DNA danner kromosomer i cellene våre. Mennesker har 23 par kromosomer, der 22 av kromosomparene stort sett er like hos kvinner og menn. Men det 23. paret, kjønnskromosomene, består hos kvinner av to X-kromosomer, mens menn har ett X- og ett Y-kromosom. Dersom en DNA-prøve inneholder et Y-kromosom, vet man at DNAet tilhører en mann.

I voldtektssaker analyserer man kun DNA fra Y-kromosomet, mens man i andre saker bruker DNA fra de 22 andre kromosomparene. Y-kromosomet endres ikke, men går i arv fra far til sønn, og det har derfor hersket usikkerhet rundt hvor stor vekt man kan tillegge likhet mellom en mistenkt voldtektsmanns DNA og et Y-kromosom fra et åsted. Mikkel Meyer Andersen og kollegaen David Balding har laget en datamodell som ved hjelp av simuleringer kan beregne hvor mange menn det er sannsynlig at skal ha den samme Y-kromosomprofilen i et gitt område. Beregningene tar blant annet hensyn til gjennomsnittlige fødselstall for gutter, hvordan Y-kromosomer går i arv og hvor vanlig det er at Y-kromosomet muterer. De har regnet ut at det normalt sett er under 50 menn i verden med like Y-kromosomprofiler. Leter man i området hvor en forbrytelse er blitt begått, vil antallet gjerne være mye lavere.

Andersen sier at de ved hjelp av den matematiske modellen ikke kan fastslå at en mistenkt er gjerningsmannen. Metoden viser kun hvor mange menn man kan forvente har den samme DNA-profilen som den som er funnet på gjerningsstedet. Det blir så opp til domstolene å avgjøre hvor mye DNA-analysene skal vektlegges.

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]