Siden i fjor sommer er saksbehandlingstiden i sivile rettssaker mer enn doblet. Reduserte straffer og høyere erstatninger kan bli resultatet.
Mens tallet på lagrettsdommere har stått på stedet hvil de siste fire årene med 63 årsverk, har saksmengden økt dramatisk. Bare i Borgarting lagmannsrett står rundt 350 saker nå i kø.
I fjor kom det inn totalt 4.125 saker til Borgarting. Av disse var 1.307 anker over dommer i straffesaker, en økning på 10 prosent fra 2015. Samtidig har antall sivile saker økt med 34,4 prosent siden 2007.
Tallene ble lagt fram på et pressemøte i Borgarting lagmannsrett i Oslo mandag.
Den økende saksmengden har ført til at saksbehandlingstiden har økt kraftig. I juni i fjor var ventetiden for sivile saker i snitt sju måneder. I november i år var den mer enn doblet til 1,5 år, tre ganger mer enn den lovbestemte fristen på seks måneder.
– Saksbehandlingstiden kan raskt komme opp i over to år, sier førstelagmann Ola Dahl i Borgarting.
Straffesaker ligger nå på vent i minst ett år, fire ganger lenger enn måltallet på tre måneder som Stortinget har fastsatt.
I 2018 må Domstolsadministrasjonen kutte ytterligere to årsverk fra dommerstanden. Det vil trolig føre til ytterligere ventetid. Reduserte straffer og høyere erstatninger kan bli konsekvensene, tror Dahl.
– Det blir stadig vanligere både i straffesaker og sivile saker at det vises til brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og kreves redusert straff, sier han.
Ifølge EMK har enhver rett til rettergang «innen rimelig tid».
Gjennomsnittsdommeren jobber nå 125 prosent, viser undersøkelser fra Domstoladministrasjonen.
– Vi kan ikke holde på i år etter år med denne formen for dugnad. Det er svært demotiverende å se at restansene likevel øker, sier Dahl.
(©NTB)