Over 20 EU-land går sammen om et nytt forsvarssamarbeid. Der lover de å øke budsjettene og utarbeide nasjonale planer for styrking av den militære slagkraften.
– Dette er en historisk dag for europeisk forsvar, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini.
I alt 23 medlemsland i EU har nå undertegnet et dokument der de formelt erklærer at de ønsker å opprette et såkalt permanent strukturert samarbeid i forsvarspolitikken.
For bare ett år siden virket dette umulig å få til, ifølge Mogherini.
Den nye klubben går under forkortelsen PESCO. Ifølge EU selv vil den utgjøre et «avgjørende sprang framover» i europeisk forsvarssamarbeid.
Ideen bak PESCO er at det skal være en ordning der de landene som ønsker det, går sammen for å samarbeide tettere om forsvar.
De 23 landene som nå blir med i klubben, forplikter seg til en jevn økning av forsvarsbudsjettene.
Minst 20 prosent av pengene som brukes på forsvar, skal gå til investeringer. PESCO-landene lover også å øke bevilgningene til forskning og teknologiutvikling, i tillegg til at de skal spytte mer penger inn i EUs felleskasse.
Hvert land skal utarbeide nasjonale planer som viser hva de gjør for å nå målene. Medlemmer som gjør for lite, kan bli kastet ut.
Det overordnede formålet er å styrke forsvarsevnen i Europa. Nye våpen skal utvikles i fellesskap, europeiske styrker skal øve og trene mer sammen, og EU skal settes i stand til å bidra sterkere til internasjonale operasjoner.
Bakteppet er en situasjon med voksende uro langs grensa til Russland i øst og i Europas nærområder i sør. Samtidig har Donald Trumps framtreden som president i USA ført til økende krav om at Europa må gjøre seg mer uavhengig av amerikansk militær beskyttelse.
Et nytt europeisk NATO er det likevel ikke snakk om, understrekes det.
– Dette har ingenting å gjøre med en EU-hær eller en forsvarsorganisasjon i den betydningen av ordet, sier Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist.
PESCO får to nivåer. Øverst sitter et råd som skal ta de overordnede beslutningene. Det er utenriks- og forsvarsministrene som vil utgjøre dette rådet.
Nivå to er konkrete prosjekter. Mer enn 50 prosjektforslag ligger allerede på bordet.
Blant ideene som vil bli diskutert videre, er utvikling av en «militær Schengen-sone» for å gjøre det lettere å forflytte seg raskt over landegrensene med soldater og militært utstyr, utvikling av felles stridsgrupper, felles trening og øvelser, utvikling av en rekke nye våpensystemer, samarbeid om våpenkjøp, satellittsamarbeid og etterretningssamarbeid.
PESCO vil derimot ikke få noen egen kommandostruktur og skal ikke selv lede operasjoner.
Tredjeland som Norge får ikke være med i PESCO, men kan «unntaksvis» inviteres med i enkeltprosjekter. Betingelsen er da at tredjelandene må tilføre prosjektene betydelig tilleggsverdi.
Bare fem EU-land har valgt å bli stående utenfor: Danmark, Irland, Malta, Portugal og Storbritannia.
Det betyr at PESCO også vil omfatte land som Sverige og Østerrike, som er militært alliansefrie. Begge to insisterer på at alliansefriheten står ved lag.
– PESCO er fullt ut i overensstemmelse med dette. Det er et mellomstatlig samarbeid der landene selv tar initiativet, sier Hultqvist til NTB.
Den svenske ministeren avviser at EU ruster til krig.
– Det handler ikke om det. Det handler om å stabilisere sikkerhetssituasjonen, sier han.
(©NTB)