I tråd med gjeldende klimaregime er dødsfall knyttet til varmebølger blitt et populært tema i mediene. I august skreiv f. eks. VG med henvisning til forskere at global oppvarming (sic) vil gjøre «drepende hetebølger vanlig i Europa». Men det er fortsatt vinteren og kulden som tar liv. I hele Europa.
Overdødeligheten vinterstid er ingen nyhet. Men den er blitt en selvfølge på linje med lufta vi puster inn. Mediene finner det ikke klimapolitisk opportunt å minne oss på det, samtidig som alarmismen florerer om en klode som gradvis varmes opp og vil ende med å steke oss alle. Da blir virkeligheten lett snudd på hodet.
Det er få som direkte fryser i hjel, sjøl om de også fins. I de fleste tilfeller er det syke og svake mennesker som ikke tåler belastningen av avvikende temperaturer i begge retninger. Kulden er verst, og den trenger ikke å være spesielt sterk. Dette handler også om i hvor stor grad de ulike land og nasjoner har lært eller makter å takle den.
Ifølge denne forskningsrapporten som bygger på data fra perioden 1988-1997, var overdødeligheten vinterstid faktisk størst i Portugal (28 prosent) og Spania (21 prosent), fulgt av Irland på omtrent samme nivå som Spania. Forskerne mener at overdødeligheten kan reduseres med bedre innendørs oppvarming, bedre helsevesen og mindre fattigdom. Overdødeligheten er klar også i de nordiske land, men den er langt mindre.
Temaet har vært debattert i legekretser i 150 år. Årsaker i tillegg til kulden har vært lite undersøkt. Det opereres med en overdødelighet på fra 5 til 30 prosent. I Europa er gjennomsnittet 16 prosent. Britene er beryktet for dårlig isolasjon og oppvarming av boligene sine. Der ble overdødeligheten om vinteren for noen år siden (artikkel fra 2013) anslått til 18 prosent eller 31 000 dødsfall.
Det er godt nytt for Statoil når olje- og gassprisen øker. Men for menneskene i Europa er det en dårlig kombinasjon at både energipriser og fattigdom øker samtidig.
Ifølge Eurostat økte EUs gassimport med 11 prosent i første halvår i år i forhold til samme periode i fjor. 43 prosent av EUs gass kommer nå fra Russland. Egenproduksjonen sank med 5 prosent. EUs importregning økte med 150 mrd. kroner eller 25 prosent. Kostnadene veltes over på brukerne.
Ifølge en tenketank tilknyttet Europaparlamentet stod i 2016 mellom 50 og 125 millioner europeere i fare for å havne i energifattigdom, det vil si at du er ute av stand til å varme opp boligen din, eller betale strømregninga. Underliggende årsaker er lav inntekt, høye energipriser og dårlig energieffektivitet hjemme.
(Innlegget ble først publisert på oljekrisa.no)