Ifølge Harry J. Kazianis, direktør i forsvarsstudier for den konservative tenketanken the Center for the National Interest, vil Kinas nåværende økonomiske modell ha store vanskeligheter med å opprettholde høy økonomisk vekst i tiden fremover. Konsekvensen blir at Kina må gi opp sin ambisjon om å bli en global supermakt, og at ledelsen i kommunistpartiet i større grad kommer til å dyrke kinesisk nasjonalisme for å avlede oppmerksomhet fra innenrikspolitiske problemstillinger.
Kazinais argumenterer med at Kina unngikk å bli berørt av den globale finanskrisen i 2008 ved å ta opp store lån i offentlig sektor for å finansiere byggingen av diverse infrastrukturprogrammer – som veier, broer, tunneler, flyplasser og høyhastighetstog – for å opprettholde en høy økonomisk vekst. Problemet er at flere av disse prosjektene gir lite samfunnsøkonomisk mening og er i mange tilfeller ”fullstendig bortkastede” investeringer med lav eller negativ økonomisk avkastning. Resultatet er at Kina må ta opp større og større lån for å finansiere og opprettholde sin høye økonomisk vekst: Beijings totale utstående gjeld har nådd svimlende 260 prosent av BNP i 2017, noe som har tvunget kredittvurderingsbyråer til å nedgradere Kinas kredittverdighet.
Kazinais sier videre at tilgangen til billig arbeidskraft i Kina minker stadig og at lønninger presses oppover. Dette skader landets nåværende økonomiske modell om å være ”verdens fabrikk.” I denne sammenhengen nevner han Kinas veldig ufordelaktige demografiske trend – landet har en fødselsrate på kun 1,2 barn per kvinne. Kina spås således til å oppleve moren til alle eldrebølger, med 300 millioner mennesker over 60 år i 2030, lenge før Kina har tatt steget opp til et høyinntektssamfunn. En slik situasjon vil ha konsekvenser for videre økonomisk utvikling og vekst i landet. Den vil kreve ”at hundrevis av milliarder dollar brukes på omsorg for en raskt aldrende befolkning. Dette er penger som ikke vil brukes til de tradisjonelle drivkreftene bak økonomisk vekst og nasjonal makt,” argumenterer Kaziais.
Kaziais konkluderer ikke bare med at Kinas ufordelaktige økonomiske situasjon kommer til å sette en demper på landets ambisjoner om å bli en global supermakt, men også skape et mer nasjonalistisk land. Ettersom den politiske legitimiteten til det kinesiske kommunistpartiet er basert på å levere sterk økonomisk vekst til den kinesiske befolkningen, kan en mindre fordelaktig økonomisk situasjon tvinge kommunistpartiet til å fri til nasjonalistiske krefter for å forsøke å kanalisere befolkningens frustrasjon mot Beijings geopolitiske konkurrenter. ”I et slikt scenario vil det kommunistiske partiet klandre Amerika, Japan og alle naboene [i Asia] for Beijings problemer, og presse for å dominere regionen gjennom rå makt, for å bevise til folket at partiet fortsatt fortjener å herske,” konkluderer Kaziais.
Les mer:
The American Conservative. The World Needs to Prepare for ‘Peaked China’, 13. november 2017