En Facebookbruker hevder at det er «hjertekaldt» å ikke ville ta inn alle som ikke er truet, men som likevel vil bo i Norge. Hun gikk faktisk enda lenger, og uttalte at de som ikke mener vi kan ta inn alle, er «hjertekalde» mennesker. Sterke ord! Selv har jeg lett for å føle sympati med enkeltmennesker, uansett rase, hudfarge, etnisitet, fredelig livssyn osv.
Norge må likevel ha et regelverk som beskytter landet. Mange sosialister og andre naivister tenker ikke lenger enn nesen rekker, og jeg vil si til dem:
Norge kan ikke ta imot, og trygde, alle fattige i Asia og Afrika som vil hit.
Er det «hjertekaldt» å tenke på sine barn og barnebarn og deres situasjon når islam har overtatt i Vest-Europa? Statistikken viser at dette vil skje lenge før neste århundreskifte.
Er det «hjertekaldt» å ville hjelpe 25 av de som virkelig er truet i sine nærområder istedet for å trygde EN av de relativt rike her i landet, mens våre unge menn og kvinner kjemper DERES kamp, og risikerer sitt liv, i barbariske kaosland i fjerne himmelstrøk?
Om Vest-Europa ti-dobler antall migranter, vil antallet av verdens fattige årlig øke med mellom 60 og 90 millioner årlig.
De virkelige heltene er de unge mennene som som har råd til å dra, men som ikke forlater sine kvinner, svake, syke og gamle, men som blir værende for å bygge opp sitt land.
For min del synes jeg at de som frivillig, som uten å ville tenke fremover, ødelegger landet, er de som er «hjertekalde» i forhold til våre etterkommere.
(Teksten er tidligere publisert på Facebook)