På 1970-tallet ble CO2 definert som en drivhusgass med betydelig virkning på Jordens klima. I førindustriell tid var atmosfærens innhold av CO2 ca. 280 ppm, i 1980 ca. 300 ppm og i 2017 ca. 400 ppm. Vi snakker om milliondeler. Denne økningen er ikke drastisk, særlig når vi nå vet at karbondioksid er en meget svak drivhusgass. Dvs. at gassen reflekterer lite av Jordens utstråling av varmestråler tilbake til Jorden. Og hvorfor er to graders oppvarming en grense?
Direktøren for The Potsdam Institute for Climate Impact har fortalt hvordan togradersmålet oppsto i «German Advisory Council on Global Change: «Vi studerte klimaets historie gjennom de siste 130.000 år. I denne perioden var det både varmere og kaldere enn nå. Gjennomsnittstemperaturen i perioden var ca. to grader høyere enn for starten til den industrielle revolusjon. Dette var for oss en tommelfingerregel. To grader er ikke en magisk grense, men et politisk mål. Virkeligheten er mye mer komplisert».
Siden 1998 har det ikke vært nevneverdig gjennomsnittlig global temperaturstigning selv om utslippet har vært 500 milliarder tonn. Dette tilsvarer en økning på 8%. FN’s klimapanel, IPCC, innrømmer også at deres forskning og klimamodellering ikke kan brukes til spådommer eller prognoser langt frem i tid.
De som har ubegrenset tillit til IPPC bør være klar over at IPCC ble sammensatt ut fra nasjonalitet, etnisitet, studenter uten master, forskere uten PhD, miljøaktivister, folk med politisk agenda og andre. Noen av medlemmene som var seriøse forskere sluttet etter en tid pga. det snevre valg av forskningsområder.
Velrennomerte forskere sier at om alt utslipp fra menneskelig aktivitet om karbondioksid stanset, vil det ta 5-10.000 år å senke atmosfærens innhold av CO2 til førindustrielt nivå, bl.a. fordi vulkanene vil fortsette sin aktivitet. Det tragiske – eller komiske – er at norske og andre politikere vil redde verdens klima ved å få slutt på bensin- og dieseldrevne kjøretøyer, båter og skip. Det virker som om politikere og andre beslutningstakere er styrt av følelser og mangel på kunnskap. De burde heller bruke tid og penger på hvordan vi kan beskytte samfunnet mot fremtidens økende nedbør, flommer og ras.
Hva kommer så den endringen vi opplever av? Både astrofysikere, klimatologer og meteorologer verden over forklarer endringene med økt innstråling fra Solen. Da snakker vi om den periodiske endringen i solaktivitet og Milancovitch syklus. Denne syklusen beskriver hvordan Jorden går rundt Solen i en tilnærmet sirkulær bane som skifter til svakt elliptisk. Jorden er altså i perioder nærmere Solen enn i andre perioder. I tillegg har vi det faktum at jordaksens vinkel mot Jordens sirkulasjonsplan varierer fra 22,1 – 24,5 grader. Kombinasjonen av disse faktorer og andre ikke nevnt her, mener forskerne forklarer økt innstråling generelt og hvorfor det samtidig kan bli tørke i ett område og flom i et annet. Samtidig vil modeller basert på disse faktorene, og ikke på CO2-innhold kunne forklare hvorfor det var varmere for noen tusen år siden, at det vokste trær på Hardangervidda for 7.000 år siden og at vi hadde den lille istid som toppet seg på 1700-tallet. Denne modellen er ikke populær hos IPCC. Det har gått for mye prestisje i teorien om CO2 og tusenvis av bedrifter satser et utall milliarder kroner på «det grønne skiftet» som baserer seg på at utslipp fra fossile brennstoff må reduseres så mye som mulig. Denne merkelige og nærmest religiøse forestillingen er uhyre vanskelig å kjempe mot, ikke minst pga. næringslivet – også Norge satser nå voldsomt på ny «miljøteknologi».
Den totale energiutstrålingen fra Solen pr sekund tilsvarer Norges nåværende energiforbruk av alle typer energi i 600 millioner år. Selv om Jorden bare mottar en liten del av dette, er innstrålingen likevel enorm. Vi kan jo bare tenke på skiturer i kuldegrader med skyet himmel. Når vi da tar en pause og Solen stikker frem, blir vi varme og svette selv om lufttemperaturen er godt under 0 grC. Det mørke havet som dekker 70% av Jordens overflate absorberer mye innstråling som varme og det fører til oppvarming av havet med følgende lavtrykksdannelse, vind og nedbør. Innstrålingen på permafrosten i Sibir og Nord-Canada, som tiner dypere og dypere, fører til enorme utslipp av metan (CH4) som har en drivhuseffekt 22x den til CO2. En grad høyere lufttemperatur kan hverken varme opp kolossale vannmengder i havet eller tine permafrosten dypt. Det er det bare intens solinnstråling som kan gjøre. Klimaforsker Judith Curry sa i en høring i Representantenes Hus: «Hvis USA reduserer CO2-utslippene med 25 %, vil det forhindre en temperaturstigning på 0,03 graderC i år 2100.
De som har et åpent sinn og vil lære litt mer om klimaendringer, kan sjekke hva forskerne selv sier. Her er noen få:
Fysiker Stein Bergmark
Professor J. S Armstrong
Fysiker Pierre Darriulat
Klimaforsker Judith Curry
Astrofysiker Piers Corbyn (bror av Labour-leder Jeremy C.)
Astrofysiker Henrik Svensmark.
Det er tragisk å tenke på alle de tusener av milliarder kroner som mange land skal investere etter all sannsynlighet helt unødvendig. Men luftkvaliteten i store byer er en annen sak.