På fire år er bruken av antibiotika i Norge redusert med 16 prosent. Dermed er målet om å kutte 30 prosent innen 2020 innen rekkevidde.
Ifølge en ny rapport fra Folkehelseinstituttet er antibiotikaforbruket redusert med 16 prosent fra 2012 til 2016. Nedgangen er viktig for å forebygge antibiotikaresistente bakterier.
Utviklingen ser ut til å fortsette i 2017. Et estimat basert på salg til apotek og institusjoner i årets ni første måneder, viser at forbruket ligger an til å reduseres ytterligere med mer enn 4 prosent fra i fjor. Dette innebærer en reduksjon på nesten 20 prosent fra 2012.
– Dersom nedgangen fortsetter i samme takt som de siste årene vil vi kunne nå målet med 30 prosent reduksjon av antibiotikabruken i 2020, sier seniorrådgiver Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet.
Forbruket måles i antall døgndoser per 1.000 innbyggere per år.
Myndighetene har også et mål om å redusere antall antibiotikaresepter. Et estimat av resepter i de ni første månedene i 2017, viser at tallet ligger på om lag 345 resepter per 1.000 innbyggere.
– Dette er en reduksjon på nesten 25 prosent fra 2012. Målet er å nå 250 resepter per innbyggere per år i 2020. Det er fortsatt et stykke igjen, men vi kan nå målet, sier Litleskare.
Folkehelseinstituttet har også gjort undersøkelser på norske sykehus og sykehjem. Ifølge rapporten fikk om lag 30 prosent av pasientene på sykehus og 7 prosent av beboerne på sykehjem antibiotika på undersøkelsesdagen.
– Bruken av antibiotika på sykehus og sykehjem var for det meste slik de nasjonale retningslinjene sier, skriver Folkehelseinstituttet.
Foreløpig beregnes forekomsten av antibiotikaresistente mikrober i Norge som liten sammenlignet med andre land, men den øker stadig.
– I Norge har vi så langt lyktes i å avgrense forekomsten av antibiotikaresistens med omfattende smitteverntiltak på sykehus og sykehjem, sier avdelingsdirektør Merete Eriksen i Folkehelseinstituttet.
Rapporten legges fram på den europeiske antibiotikadagen 18. november.
(©NTB)