Den britiske journalisten Luke Harding har gravd dypt i anklagene om en sammensvergelse mellom Donald Trumps valgkampapparat og Russland. NUPI er skeptisk.
Ifølge Harding var det etterretningsenheten KGB som sto bak den opprinnelige invitasjonen Trump fikk til Moskva for 30 år siden, melderAftenposten.
– Nøkkelen til å forstå forholdet mellom Trump og Russland er å følge pengene, se hvem som gjorde forretninger med hverandre og se hva slags forbindelser som oppsto ut av disse. Og man må se de oppsiktsvekkende begivenhetene i 2016 i lys av hvordan Sovjetunionen og Russland har bedrevet spionasje, sier Harding i en pressemelding i forkant av utgivelsen.
Boka «Sammensvergelse. Hvordan Russland hjalp Donald Trump inn i Det hvite hus» lanseres samtidig i USA, England. Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Nederland, Sverige, Finland og Norge. Her hjemme er det forlaget Press som står for utgivelsen. Boka kommer først som ebok torsdag, deretter på papir fredag.
– Det som kommer fram, er ekstremt sjokkerende. Det er enda mørkere og mer gjennomgripende enn det man kan forestille seg, sa forlagssjef Håkon Harket forlaget Press til NTB i forrige uke.
Harding ser det som «nesten helt sikkert» at KGB sto bak Trumps Moskva-tur i 1987. Boka følger forbindelsene herfra, før murens fall, og fotfølger dramaet helt til nettet nå snører seg sammen rundt presidenten med de ferske tiltalene mot noen av Trumps nærmeste medarbeidere, skriver forlaget.
– Inviterte de ham fordi de var imponert av ham som eiendomsutvikler, eller fordi de så på ham som en pålitelig kontaktperson og kanskje også noe mer? På denne tiden så KGB etter personer som var selvsentrerte, motivert av penger, uten gode analytiske evner, gjerne eksentriske og uten prinsipper. Trump var på mange måter den ideelle kandidaten, sier Harding til Aftenposten.
Han framholder at besøket ledet til mange og viktige forbindelser, som igjen har ledet til at Russland hjalp Trump å bli president i USA.
Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er skeptisk.
– Med forbehold om at jeg ikke har lest boken, synes jeg dette høres ut som veldig sterke beskyldninger og insinuasjoner som ikke er så lette å bevise, noe han heller ikke ser ut til å gjøre, sier hun.
Hun advarer mot «ensidig» Russland-dekning i vestlig presse. I boka trekker Harding fram at Trump har kritisert en rekke statsledere verden over, men ikke Russlands president Vladimir Putin.
– Det må kunne gå an for en amerikansk politiker å ønske å dempe konflikten med Russland, som er en betydelig aktør på den internasjonale arena. Trump trenger ikke å være kjøpt og betalt av russiske etterretningsmyndigheter for å mene det, sier Wilhelmsen.
Harding, som har vært Moska-korrespondent for avisa The Guardian, møtte den tidligere britiske agenten Christopher Steele i desember 2016, måneden etter at Trump ble valgt til president. Steele hadde utarbeidet en rapport om Trumps Russland-forbindelser på bestilling fra hans politiske motstandere. Men denne rapporten var ikke kjent da Harding møtte ham.
Harding publiserte et utdrag fra boka om Steele og rapporten han skrev, i The Guardian onsdag ettermiddag.
Forfatteren har også snakket med sentrale kilder og hatt en unik tilgang til menneskene nærmest makten, heter det i forlagets pressemelding.
(©NTB)