EU-diktat som gjennomføres av «NVE-avskallingen» RME
Den blå-blå regjering fortsetter sin praksis fra EU-finanstilsynssaken (juni 2016) ved å innføre EUs energibyrå (ACER) som øverste regulerende energimyndighet i Norge. Hvis ACER vedtas er Storting, Regjering og NVE satt ut av spill i energipolitikken.
Norge; EUs lydrike mot nord
Regjeringen turer fram med sin praksis med overnasjonale ordninger i Norge, der EØS’ 2-pilar system, i realiteten er blitt en singel pilar. EU treffer vedtak, og «NVE-avskallingen»; Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kopierer vedtakene ord for ord.
Grunnloven skrinlegges og inn kommer «sikker konstitusjonell praksis»
Grunnlovsvrakingen blir så utropt til «sikker konstitusjonell praksis». Regjeringen viser til «lite inngripende» myndighetsoverføring for å unngå grl. § 115, partipisk og kinkige støttepartier som kan blokkere ¾ flertall. En slik løsning krever at forordningen ikke skal gjelde private personer eller selskap direkte; jf. Justisdepartementets Lovavdeling brev av 25. april 2016, snr. 2016/2442 s. 2 til Olje- og energidepartementet. Dette er korrekt.
RME er ikke et organ for Norge
Imidlertid bommer Justisdepartementet på klassifiseringen av RME. Direktiv 2009/72 krever at RME skal «være fuldt uafhængige af alle andre offentlige og private interesser» (fortalen pkt. 34). Dvs. at departementet lar et OED-utkast som ikke førte frem (s. 2-3) være faktum, selv om det strider mot endelig forordningstekst. RME som Norge ikke kan instruere, er i realiteten EUs kraftregulator i Norge og vil etter ACER-diktatet ikke klassifiseres som statlig.
Vedtak som ACER treffer med virkning for Norge gjelder et ikke-statlig organ RME og er altså ikke – som Justisdepartementet la avgjørende vekt på – staten. Dvs. at departementets konklusjon i brev av 25. april 2016 er uholdbar.
Norge er ikke lenger selvstendig på energiområdet, jf. grunnloven § 1
Men uansett forholdet til grl § 115 må grl. § 1 vurderes fordi førstnevnte ikke kan endre grunnloven; «… dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov»: Professor Johs. Andenæs, Statsforfatningen (1997) s. 265 hevder at grl. § 1 ikke hindrer deltakelse i suverenitetsbegrensende samarbeid, men på visse vilkår: «når det gjelder EF er disse bånd betydelig sterkere enn det som har vært vanlig i internasjonalt samarbeid som Norge har deltatt i. Men det er her tale om samarbeid mellom likestilte stater i felles interesse». Imidlertid «det er klart at et internasjonalt samarbeid kan gå så langt at det kommer i strid med prinsippet i grl. § 1. Særlig gjelder det når samarbeidet ikke bygger på full gjensidighet».
RME er et organ for EU
Dvs. dersom EUs energiforordning skal godkjennes må det være tale om likestilte stater, som i fellesskap etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet. Ifølge Andenæs (s. 266) er det grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert». ACER har full kontroll over NVE-avskallingen RME og det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten – dvs. at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av (jf. grl. § 115). RME som kun kan instrueres av EU og ikke Norge, har således blitt et organ for EU.
Norge praktiserer her en 1-pilar-løsning i strid med grl. § 1. Regjeringen har således satt Norge i et «lydrikeforhold» (Andenæs s. 266). Her er ingen tvil; grl.§ 1 er overtrådt.