I slutten av oktober samlet flere seg foran Stortinget i en #metoo-markering for å belyse omfanget av seksuell trakassering og overgrep. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

487 norske kvinnelige skuespillere har gått sammen om #stilleforopptak. I oppropet tar de et oppgjør med seksuell trakassering, overgrep og ukultur i bransjen.

I en lukket gruppe på Facebook samlet nesten 400 norske kvinneligeskuespillere seg i løpet av to døgn, melder Aftenposten. Der kunne de utveksle sine historier, noe som har resultert i et opprop der flere av historiene som kom fram deles.

– Som vi fryktet, viste det seg at det også i vår bransje finnes en struktur som har feilet i å forhindre, fange opp og få en slutt på seksuell trakassering, maktmisbruk og – i enkelte tilfeller – overgrep, skriver skuespillerne bak oppropet, som har fått navnet #stilleforopptak.

Forrige uke publiserte Svenska Dagbladet et opprop fra 456 kvinneligeskuespillere som forteller om overgrep i film- og teatermiljøet. Kvinnene bak #stilleforopptak i Norge sier det dermed ble både naturlig og pressende å gjøre det samme.

– Ikke stille lenger

40 historier deles i Aftenposten, både fra etablerte og ferske kvinneligeskuespillere. De skriver at de har utspilt seg på både filmsett, på teatre, i castingsituasjoner, lydinnspillinger og i det sosiale miljøet rundt norsk underholdningsbransje.

– Vårt mål med dette oppropet er ikke å henge ut eller navngi enkeltindivider. Hvem som har gjort hva, er ikke poenget. Det viktige er å komme ukulturen til livs. For å komme dit, må vi begynne å snakke om det som skjer, skriver de.

Etter å ha gått inn på noen av grunnene til at det har vært stille så lenge, sier kvinnene at det er noe det nå er slutt på. Sammen med #metoo-kampanjen viser Facebook-siden nettopp hvor utbredt seksuell trakassering er, skriver de.

Ikke alle som har undertegnet oppropet har selv blitt utsatt for overgrep. Før oppropet rundes av med navnene til alle som har undertegnet, fremmes det også en rekke krav til alle i bransjen.

Kulturministeren berømmer kvinnene

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har lest noen av historiene. Til Aftenposten sier hun det står stor respekt av kvinnene som snakker ut.

– Det er vondt å tenke på hva disse kvinnene opplever på det som skal være trygge arbeidsplasser. De er blitt behandlet som objekter og utsatt for maktmisbruk. Jeg tror det er helt nødvendig at dette kommer fram i lyset hvis vi skal få slutt på denne ukulturen, sier Helleland.

I starten av november varslet Helleland i VG at hun vil stille nye krav til kulturinstitusjoner etter #metoo-avsløringer.

#metoo

Emneknaggen #metoo ble først tatt i bruk av den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano på Twitter i oktober, etter at en rekke kvinner hadde stått fram og fortalt at de var blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep av den berømte Hollywood-produsenten Harvey Weinstein.

I Norge har blant andre radio- og TV-profilen Aleksander Schau kommet med flere konkrete eksempler på overgrep og misbruk i norsk mediebransje og kulturliv.

Han nevnte ikke navn, men sa at han har sett episodene gjennom sin tid som ansatt i henholdsvis TV 2 og NRK. Søndag bekreftet TV 2 at det hos dem dreier seg om fem slike tilfeller, og at flere av disse har ført til avskjedigelser eller advarsler.

(©NTB)