Et selvstendig norsk forsvar er nødvendig

Rena 20171024. Norske soldater i kamuflasjeuniform og med våpen på øvningsfeltet ved Rena militærleir. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Bak tåketeppet som spres om ny kald krig og russerne som krigstrussel, ligger strategiske realiteter som ikke er oppløftende for freden i Norden. Norge synes i ferd med å omgjøres til en hovedpillar i NATOs påtenkte angrepsstrategi mot russerne. Med amerikanske US Marines fast stasjonert her i landet, og den offensive jagerbomber F-35 snart på plass i nord, får vi Nord-Europas største kampflybase med formidabel angrepskapasitet østover. Det skjer mens allierte ubåter er i ferd med å gjøre siste rest av norsk basefri alliansepolitikk til glemt historie. Men hva hindrer at dagens norske politikere ser spillet de lar Norge vikles inn i, særlig når de ikke vil gi og prioritere vår nasjon med det sjølstendige forsvar landet skulle hatt uavhengig av NATO?

Strategisk utsatt

Det var et NATO i bakhånd som forebyggende ryggstøtte, og som sistehjelps instans, at vi meldte oss inn i 1949. Og ikke et NATO som lener seg fram og vil hevde utvidet vestlig imperialisme, som har bidratt til en akselerert krigsdrivende utvikling hittil i dette årtusen. Vår geografiske plassering og utstrekning på toppen av Europa egner seg særlig godt som strategisk springbrett, som ga oss 2. verdenskrig i fanget med tysk okkupasjon i 1940.

Allerede Napoleon forsto det samme, og sørget i 1804 for å sende en batavisk kaperflåte til Bergen med franske grenaderkompanier om bord, med mål å sjøsette dem i Lerwick på Shetland som okkupanter for å utfordre britene. Visst er Russland en stormakt med militær kapasitet, men uten territoriale ambisjoner da folketallet lenge har vært krympende på et for stort landområde, med utfordringer i randsonen i sør med 15 millioner muslimer i radikal gjæring.

Demografiske endringers sikkerhetspolitiske betydning

Problemet som politikerne ikke vil se er at Norden under fremmedkulturell innvandring og intern motsetningsfylt flerkultur taper egenart og identitet, som gradvis svekker evnen til å opptre samlet for nasjonalt forsvar og innen et nordisk fellesskap. Denne negative utvikling i Nordens identitet og samhold legger løpet for en mulig historisk nedtur, som kan bli tragisk for 25 millioner i det som var verdens fredeligste hjørne i generasjoner, helt fra 1814 uten krig mellom naboer. Det kan bli et forløp som utfordrer vår eksistens som folk og sivilisasjon, med demokrati og frihet som en kostelig arv vi kan komme til å miste av politisk uforstand, om ingen har vett til å ta rev i seilene i tide.

Derved trues også grensene som lå fast siden 1660, med etter hvert sterk politisk og territorial enhet, av samme historieløse politikerkaste. Vi må tilbake til middelalderen for å finne maken til.

At Norge i dag er ledende land i Norden økonomisk og kulturelt, har de ikke engang lagt merke til, ennå. Det skulle tilsi at vi oppebar kompetente miljøer og politikere som lot Norge spille en sjølstendig rolle sikkerhetspolitisk i vårt verdenshjørne.

Manglende selvstendighet

Men politikerne våre har ikke en gang fått øye på nære muligheter og utfordringer under dagens globalisering, men lar seg i stedet fange av en ideologi for innordning og overstyring, slik at vi underordnes stormakter, som vil sikre sine interesser i alle hjørner av verden.

Vi kan avlese misforholdet i forsvaret vårt; ut fra hva vi erfarer ble NATO-alliansen i praksis et hinder for et virkelig nasjonalt forsvar som skulle sikre vårt egen territorium og våre rike ressurser. Men da driver man ikke krig i andre land som om vi ennå var soldater under det danske eneveldet, da våre elitesoldater var kjent som de beste. Mens våre 14 krigsbrigader fra 80-tallet er redusert til om lag bare en halv her hjemme. Og hva om vi heller hevdet våre interesser i nordområder i tråd med 1000-årige tradisjoner, når vi for første gang har økonomi til formålet?

Flere soldatstøvler bør settes på bakken her i Norge i urotider, helst bare norske, og i virkelige kampbrigader, aldri utenlandske såler før det er påkrevd. Det ville vært i tråd med snart 70 års basefri alliansepolitikk, som nå endres uten politisk debatt, tross for at det medfører større fare for at Norge blir trukket inn i atomkrig mellom stormakter. For nå gis de sjansen til å agere på vårt territorium i forkant, ikke bare som hjelpeinstans når det kreves, og den forskjellen er ikke liten.


Publisert: nov 17, 2017 @ 6:01 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Dag-Ivar Rognerød

Historiesosiolog, skribent og fagforfatter

Latest posts by Dag-Ivar Rognerød (see all)

  • DrD .

    Hadde man ønsket et helhetlig forsvar av Norge ville man lært av andre land.
    Sveits har militære våpen ute blant alle menn i befolkningen, og sivile våpen var i mange år i fritt salg.
    I USA så er et falsk men viktig sitat tillagt en japansk admiral under andre verdenskrig: You cannot invade the mainland United States. There would be a rifle behind every blade of grass.
    I Norge klarte ikke engang Arbeiderpartiregjeringen å mobilisere hæren når tyskerne invaderte. Isteden hadde de vært opptatt med å svekke forsvaret slik at militæret ikke kunne begå statskupp; et tegn på at regjeringen viste at de bedrev politikk som ikke var det beste for landet.
    Når tyskerne invaderte var det lett for de å beslaglegge sivile våpen, det var bare en håndfull politimestre som destruerte våpenregisterene som den gang var lagret lokalt. I dag er dette sentralt lagret for å lette et koordinert beslag.

    • Spaceman_Spiff

      Du har rett ang. våpenregistrene, og jeg tviler på at de har en plan om å destruere det om det kommer til en konfrontasjon. Har en fornemmelse att myndighetene her er mest betenkt over hva egen befolkning kan finne på.

      Dessuten har Angela Merkel og Tyskland okkupert Norge gjennom EU og EØS… Vi taper neppe noe suverenitet om russerne kommer istedet.

  • Spaceman_Spiff

    Jeg ønsker US Marines velkommen. Jeg vil heller ha dem her litt for tidlig enn litt for seint. Når de først står her er det langt mer sannsynlig at vi får forsterkninger enn om det ikke var noen USMC «in harms way». De amerikanske styrkene på Værnes er nærmere Berlin enn de er Murmansk, så det er liten grunn til å tro at det er noe som russerne frykter, men de er ivrige med propaganda og skremsler om dagen, og mange biter på når Russland snakker om atomvåpen og Norge i samme setning.

  • Christer Hoel

    Det snakkes i innlegget om våre 14 kampbrigader på 80-tallet som er redusert til det halve. Realiteten er at den norske hæren kunne mobilisere bl.a. 13 brigader (og 28 bataljoner og over 50 kompanier) i krigstid inntil begynnelsen av 1990-tallet. Fra ca. 2002-2003 har den norske hæren bestått av én brigade, garden, grensevakten og noen mindre enheter. Det er det hele. Nå ser det heldigvis ut til at dette blir eller kan bli utvidet i noen grad nordpå.

  • Stian Hansen

    Det norge trenger er forsvar som fungerer. Det krever mer en noen modige karer som camper i skogen. Du må ha en massiv slagkraft får å forebyggende krenkelser. I praksis betyr det nato med USA i spissen. Denne alliansen må pleies både med militæret samarbeide og god stabil utenrikspolitikk.

  • Sofavelgeren

    Baseerklæringen gitt av Norge i 1949 var en ensidig erklæring formet på fritt grunnlag. Vi står selvsagt, som selvstendig nasjon, fritt til å tolke eller endre denne som vi selv ønsker. 330 amerikanere i Stjørdal, ca 200 mil fra grensen, er vel heller ikke så stor en trussel mot Russland. Og de amerikanske soldatene er jo ikke til hinder for at vi selv ruster opp vårt eget forsvar, slik artikkelforfatteren ønsker.

    Vår egen historie fra 1940 viser jo at nøytralitet og et svakt forsvar ikke betyr at du blir latt i fred, dersom territoriet ditt blir ansett som strategisk viktig av stormaktene.

    Forfatteren hevder at Russland er uten territorielle ambisjoner, noe jeg ikke kan si meg enig i. Hva med Øst-Ukraina, Krim, Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia? Estland opplever cyberangrep, kidnapping av grensevakt og russisk TV-propaganda. Disse maktdemonstrasjonene henger naturligvis sammen med Putins uttalte mål om å gi Russland den makt og posisjon Sovjet hadde før det kollapset.

    Når det gjelder Nato-landenes krigføring etter 1991 har det i tilfellene Bosnia, Kosovo og Libya vært for å verne sivilbefolkningen mot overgrep og lidelser. For Afganistans del mener jeg det var velbegrunnet å hevde selvforsvar. Den minst berettige krigen er den i Irak, som Norge nektet å delta i, i likhet med viktige Nato-land som Frankrike og Tyskland. Ikke noen av disse krigene har vært imperialistiske, de vestlige landene har ikke annektert fiendens territorium, eller overtatt eierskapet til naturressursene i de aktuelle landene.

    Alt i alt syns jeg artikkelen tegner et forkjært bilde av Norges og de vestlige landenes militære disposisjoner, og underdriver den aggressive tendensen i Russlands politikk. Jeg tror vi gjør lurt i å huske lærdommen fra andre verdenskrig; det var gjennom felles militær styrke de vestlige landene fikk tilbake friheten, ikke gjennom ettergivenhet, og ikke hver for seg.

    • monteB

      Det er ikke opplagt idag at NATO er en allianse eller koalisjon som i det lengre løp tjener ideen om norsk selvstendighet og utenrikspolitisk handlefrihet. Jeg tror det er viktig å notere seg det avgjørende skiftet som fant sted tidlig på 90-tallet, da NATO fortsatte som en militær og utenrikspolitisk maktkonstellasjon, selv om alliansens opprinnelige og grunnleggende mål syntes oppfylt.

      Det er da, etter min mening, riktig å spørre seg: Hva ble/er NATOs nye grunnleggende mål eller ambisjon? Hva er selve hensikten eller ideen bak alliansen?

      Jeg ønsker absolutt ikke å antyde noe ‘konspiratorisk’ med dette spørmålet. Men jeg synes det er et godt spørsmål, og få ser ut til å virkelig stille seg dette i det norske utenrikspolitiske ‘establissementet’.

      NATO kan idag for eksempel sees som et reelt hinder for tettere nordisk forsvarssamarbeid (ref kampflykjøp), samt som artikkelforfatter er inne på, en hvilepute for norske politikere som ikke vil se noen problemer med å i økende grad «outsource» norsk forsvar fordi de mangler vilje (og evne?) til utenrikspolitisk vidsyn.

      I den grad vi kan si, at Norge drives som butikk og ikke som en stat, virker NATO idag som en forutsetning for det førstnevnte. Det sistnevnte alternativet ville innebære det vi virkelig med påtrykk kan kalle ‘utenrikspolitisk idealisme’ i ren forstand.

      • Sofavelgeren

        Takk for svar!
        Jeg deler din bekymring for at norske politikere ikke satser nok på vårt eget forsvar.

        Jeg forstår det slik at forsvaret av medlemmenes eget territorium fortsatt er hovedsaken for Nato. Medlemmenes forsvar inngår i Natos kommandostruktur, og det er dessuten utstasjonert Nato-tropper i Polen og Baltikum. I tillegg øver landene sammen. I starten var vel målet oppdemming mot kommunistisk aggresjon og overtakelse av de frie nasjonene i Europa, og slik som stifterne så det, en defensivt innrettet allianse. Selv om det ikke er en kommunistisk trussel lenger, har jo som nevnt Russland som ambisjon å gjennopprette innflytelsen Sovjet hadde. Jeg tror det er fornuftig å ha et system som beskytter integriteten til de frie statene, også om man ser bort fra trusselen fra Russland.

        Som kjent avskyr naturen vakum, og uforusette ting kan oppstå. F.eks. uten Nato kunne kanskje oppurtinistiske stater uttøve kanonbåtdiplomati mot enkeltstående europeiske stater. Og hvem hadde spådd borgerkrigen i Jugoslavia på forhånd, en liten konflikt på Balkan kunne jo ha forplantet seg.

        Selv om Natos innvolvering i krigene i Jugoslavia var sk «out of area operations», så gjennoprettet de en, om enn skjør, stabilitet i Europas bakgård. Når en tenker på den uro og de politiske konfliktene som ble vekket i Europa etter at flykningestrømmen over Balkanruten tok av i 2015, kan en jo tenke seg den påkjenningen det ville vært på den politiske stabiliteten i Europa om ikke Nato hadde grepet inn og stanset krigene. I dag er det borgerkrigene i Libya og Syria som med sine ringvirkninger kan true de fredelige og stabile samfunnene i Europa.

        Når det gjelder Afganistan, så mener jeg at et så omfattende angrep som det 11. september krevde en kraftig respons. Terroren kunne jo også rammet andre vestlige land neste gang. Vårt Nato-medlemskap forpliktet oss så vel politisk som moralsk til å støtte USA i denne krigen, selv om det naturligvis i det daglige er en konlikt som for de fleste nordmenn fremstår meget fjern.

        Altså: Selv om Warsawa-pakten er oppløst mener jeg vi fortsatt vil ha sikkerhetsutfordringer. Derfor mener jeg Nato fortsatt har sin eksistensberettigelse, og medlemskapet er absolutt verdt prisen for Norges del.

        • Comrade Pootie

          Dagens situasjon i Afghanistan og Irak kan jo endre seg enda. Til sammenligning har jo USA ikke blitt ferdige med Tyskland og Japan enda etter andre verdenskrig, selv om de begge har vært svært vellykkede «reeboots». Slikt tar tiår mer enn år om det ikke kommer fra innsiden. Hvis det om 20 år er et velfungerende demokrati i Irak vil nok prosessen dit bli husket av irakere i ettertid som nødvendig og verdt det.

      • Erik Pedersen

        NATO’s ambisjon kan ikke være imperialistisk, organisasjonen er en forsvarsallianse hvor «én for alle og alle for én» gjelder. Hvis USA og de europeiske stater hadde hatt ambisjoner om territoriale utvidelser ville selvfølgelig dette skjedd for flere tiår siden da den militære overlegenheten har vært et faktum siden krigens dager…

    • Geiseric

      Kronikørens omtale av Russland som «en stormakt med militær kapasitet, men uten territoriale ambisjoner» framstår som særdeles useriøs. Han anbefales å lese seg opp på russisk historie. Russland er et imperium, ikke en nasjonalstat. Russisk nasjonalisme er imperialistisk – innrettet mot territoriell ekspansjon og geopolitikk. Den eurasiske union består allerede av Hviterussland, Russland og Kazakhstan, og både Armenia og Kirgistan (m.fl.) er på vei inn i folden. Da står vi igjen med et nytt Moskva-sentrisk imperium minus Baltikum og et par småstater i Kaukasus. Russland har allerede utvidet sitt territorium med Krim, Abkhazia og Ossetia, riktignok små territorialutvidelser, men det viser klart at både vilje og evne er tilstede. Moskva holder seg også med fiendebilder og retorikk med klar brodd mot vestlige stater, primært NATO-medlemsland.

  • Erik Pedersen

    NATO har da ingen «angrepstrategi».. slike påstander blir dumme og hensiktsløse, og et hundretalls amerikanske US Marines på treningsleir og de nye F-35-flyene kan neppe heller kalles noen angrepsstyrke. Norge vil aldri være, eller kunne bli, noen angrepsnasjon, vi vil heller aldri kunne forsvare eget territorium ved invasjonsforsøk (fra øst). Våre kapasiteter vil kun ha oppholdende kraft, altså kun holde fienden i sjakk til våre allierte kommer til unnsetning…

    • wiwaro

      Du må ha fulgt dårlig med de siste åra, da USA innsirkler Russland via krig både i Georgia og Ukraina; i det siste tilfelle ved hjelp av fascistbrigader og amerikanske instruktører. USA fører sine kriger mest ved hjelp av leietropper, som IS og såkalte opprørere, les islamistiske terrorister, som fikk alle sine våpen fra NATO lagre via luftbru i 2014; våpen som de siste runder i Syria blir avdekket og avfotografert.

  • Comrade Pootie

    Norge har for lavt folketall til å kunne stå på egne bein millitært sett. Vi har og vil stort sett alltid være avhengige av å lene oss mot en stormakt. Nettopp fordi vi har strategisk viktige landområder og kystlinje samt tilgang på olje er vi et naturlig førstevalg for erobring ved enhver plan om erobring av eller større krig i Europa. Tildels fordi vi jo er fullstendig forsvarsløse også på egen hånd, selv som medlem av NATO. Politikere har i alle fall ikke planer om å holde noe forsvar som er i stand til stort mer enn å holde Tåsen i Oslo i en 24 timer for det er over.

    Til tross for å ikke ha terrororiale ambisjoner er Russland sammen med Kina de eneste to nevneverdige millitærmakter som har erobret land eller havområder i dette årtusenet, Genevekonvensjonen ble også brutt da de små grønne mennesne ble tatt i bruk (umerkede soldater er strengt ulovlig i krig). Russland har også rustet kraftig opp og modernisert forsvaret sitt.

    Siden Sovjetunionens definitive fall i 1991 har Europa og alle europeiske land unntatt Polen rustet kraftig ned og NATOs front mot Russland og gamle Sovjet har blitt bygget ned med over 90% totalt siden 1991. Norge hadde stående planer om mobilisering av over 300.000 mann på 80-tallet, i dag snakker vi ca 25-40.000 mann. samme har skjedd over hele linja med unntak av Polen i Europa. Ellers har kun USA rustet opp.

    Og i forhold til påstandene (ikke fra deg med innlegget over) om at Russland omringes av NATO-baser fortløpende….Hvis man kaster et blikk på et verdenskart eller globus vil man kunne observere at Russland allerede har forsynt seg med rundt 1/4 av hele kontinentet Asia/Europa/Afrika på øyemål. De har minst tre ganger størrelsen til Europa forøvrig. Det skal godt gjøres å ikke være i nærheten av Russland nærmest uansett hvor man befionner seg unntatt i Afrika. Det er verdens desidert største land.