Jonas Gahr Støre, du er ikke bare uklar, – du er uredelig, og du svikter dine og mine barn! Du følger en drøm om et multikulturelt samfunn. Men hvor er harmonien som vi ble lovet? Det veier ikke opp at vi har fått litt eksotisk mat.
Nei, det vi har er konflikt, råskap, voldsgjenger og undertrykking av kvinner. Vårt vakre, lovlydige land. Landet, fedrelandet – som vi nesten ikke lenger tørr rope hurra for!
Ikke tør vi si som Gro Harlem Brundtland; at det er typisk norsk å være gode! Er det fordi du og dine vil ha en billig maler på hytta? Eller en aupair som varter deg opp? Altså, det jeg som middelklassemann ser som uoppnåelig?
Tillat meg å bruke deg som eksempel, Jonas – for jeg vet du ikke har ansvaret alene. Men vi er sinte nå, oppgitt. Vi ser landet forsvinne foran øynene våre. Det som var lovlydig.
Men hvem skaper skjevhetene i samfunnet, deg eller meg? Meg som aldri når lenger opp, eller deg som legitimerer en vekst av underklassen, der innvandrere, enten de er fra det østeuropeiske arbeidsmarked, eller fra den 3. verden, velger nettopp dem til å jobbe nærmest gratis for deg?
Din sti er full av svik mot det norske folk. Din politikk tvinger meg til å fotfølge min datter hvor enn hun går! Dine nye venner kaller henne hore – fordi hun kler seg norsk!
Du vil ikke forulempe dem, du tier.
Jeg selv drar ikke til Oslo av redsel for, slik sist, å bli fotfulgt av en gjeng med folk som jeg ikke har
bedt om å være der.
Jeg lurer på, helt enkelt – kan jeg saksøke staten, tidligere regjeringer?
Fordi mitt liv er blitt noe helt annet enn da mine foreldre fortalte at vi bodde i ett trygt land. Kan den norske stat bli stilt rettslig ansvarlig for min utrygghet, grunnet politisk udugelighet? Kan min datter anmelde staten Norge, hvis hun blir voldtatt av en person som Norge har tatt inn til landet, eller unnlatt å kaste ut?
Jeg vil ikke vite hvordan vi kan straffe de som bryter norske lover, for det vet jeg.
Jeg vil vite hvordan vi kan straffe de som stilltiende lar det skje.