Slutten av slutten på historien

Francis Fukuyama, her i en samtale med en representant for emiratiske myndigheter, på et strategiforum i Dubai, De forente arabiske emirater, 14. desember 2014. (AP Photo / Kamran Jebreili)

Internasjonale relasjoners ”superstjerne”, Francis Fukuyama, skrev i 1989 det verdenskjente essayet ”End of History.” Fukuyama spådde at liberalt demokrati og kapitalisme (vestlig styresett) var det eneste gjenværende ideologiske alternativet for menneskeheten etter Sovjetunionens og kommunismens fall. Hypotesen er kjent som ”liberal internasjonalisme:” At resten av verden sakte men sikkert ville adoptere vestlige levesett og den vestlige styremåten  Nå, 28 år etter essayet ble publisert, har illusjonen for lengst bristet – historien er ikke over, den fortsetter inn i ukjent farvann.  Ifølge den amerikanske kommentatoren Andrew J. Bacevich i the American Conservative, kan utviklingen best forklares på fire måter.

Punkt én: Det utrolige sviket i moderne amerikansk politikk: Amerikansk demokrati har blitt kapret av en privilegert gruppe av insiderjournalister, byråkrater, lobbyister og maktmeglere som ”kveler det faktiske demokratiet der borgere aktivt debatterer og engasjerer seg i virkelige saker.”

Punkt to: Den underliggende liberale konsensusen i den offentlige debatten som splitter det amerikanske samfunnet. Resultatet: ”er et politisk system som proklamerer frihet, men som uunngåelig skaper tilstander av maktesløshet, fragmentering, mistillit og ergrelse.»

Punkt tre: Krigen mot (tradisjonell) kultur. Venstresiden er fiendtlig innstilt mot tradisjon, fellesskap, etablerte normer og selve ideen om en felles kultur. Resultatet blir at «demokratikultur, som lenge har vært limet som holder amerikanerne sammen, har begynt å gå i oppløsning.»

Punkt fire: Teknokratiets triumf. Amerikanske politikere snakker varmt om frihet, men begrepet frihet har i prinsippet bare blitt redusert til ”markedsvalg:” At mennesker blir sosialisert til å innrette seg etter «de stadig mer gjennomgående og ubøyelige kravene til markedsrasjonalitet. Godta globalisering, blir unge mennesker instruert, hvis ikke [får du problemer].»

Bacevich konkluderer med at dagens system ”fungerer til fordel for hipstere, kosmopolitter, techies og medlemmer av vår stolte meritokratiske elite.” Folk flest har blitt utelatt: ”Bernie Sanders-fenomenet antydet deres misnøye. Donald Trumps valg til presidentskapet gjorde det åpenbart,” konkluderer Bacevich.

 

Les mer:

The American Conservative. The End of Endism?, 16. november 2017.

 

 


Publisert: nov 18, 2017 @ 10:59 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Henrik S. Werenskiold

Journalist
  • ARVEVOLDEN

    Det var da veldig navlebeskuende.
    Verden består ikke bare av USA og deres undersåtter.

    Forøvrig virker dette som en fortvilet Konservativ,som vil distansere seg fra Liberalismen.
    Denne tradisjon og felles kultur er da ikke forvitret først og fremst av «venstreorienterte.»
    Det er enhver er sin lykkes smed som råder.Uansett om presidenten er Demokrat eller Republikaner.
    Problemet for dem alle er,at de har drevet krig på alle kontinenter,og forgjeldet den egne nasjon.De klarer ikke lenger å påtvinge resten av verdens nasjoner sitt lederskap,og de klarer ikke lenger å finansiere krigene og det indre liv i den egne statsdannelse.
    Historien er ikke slutt.Ruinene etter USA-imperialismen er for mange og bristfellige,til å kunne brukes som grunnmur for et bedre liv for de fleste av jordens folk og stater.Den lønner seg ikke lenger,på sine egne premisser-Konservative eller Liberalistiske.
    Det blir en helt annen historieskriving enn framlagte.

  • Jens Hansen

    Halleluja

  • Erling Marthinsen

    Jeg leste Fukuyama som ung historiestudent i 1992 og allerede da aviste jeg ham som et naivt fjols, tross heltestatusen han hadde oppnådd i akademia på den tiden. Hans feilslåtte tanker har hatt stort gjennomslag og særlig USAs utenrikspolitikk har vært preget av drømmerier om å spre «democracy and freedom» med våpenmakt.