De klarer ikke å betjene gjelda og er i forhandlinger med sine kreditorer. Standard & Poor’s har erklært at landet ikke er i stand til å møte sine forpliktelser. I fjor kom inflasjonen opp i 700 % og BNP sank med 16 %. Industriproduksjonen har falt med 8 %, arbeidsledigheten har tredoblet seg på ett år og endte opp på 20 %.
Forhandlingene var ledet av visepresident El Aissami. Han anklaget USA, de er under sanksjoner,, og han mente at det var årsaken til problemene. Men det hører med til historien at El Aissami er anklaget av USA for narkotikasmugling. En av representantene forlot møtet, sanksjonene forbyr amerikanere å gjøre forretninger med visepresidenten.
Nok et forsøk har strandet, det begynner å bli mange nå
Når skal de innrømme at det er en teori som ikke fungerer i praksis? Det er bare en drøm og den ender opp i kaos. Lista er lang: Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, Mugabe og ikke minst helten Hugo Chávez. Han med rød beret og cigarellos. Vår tids Che Guevara.
Alt skulle ligge til rette for en suksess. Venezuela har en av verdens største oljereserver. Men i dag er landet konkurs. Men hvordan endte det slik? Hugo Chávez var i sin tid helten og var inspirert av marxisme og frigjøreren Simon Bolivar. Han var folkets venn i et land der noe få eide alt og resten var fattige. Han var mannen som sto rakrygget i kampen mot urettferdighet.
Oppskriften er klassisk
En må kjøpe seg støtte. Man får ikke det gratis. Det er en stigende utgift som igjen gir grobunn for økende korrupsjon. Inntektene forsvant i dype lommer og det ble fint lite igjen til investeringer og vedlikehold. De fattige fikk noen smuler, men nok til at de jublet og stemte på Hugo Chávez.
Det holdt så lenge oljeprisen var høy, men da den falt så kom problemene. Alvorlige problemer. Hugo Chávez fikk aldri oppleve dette, han døde året før oljeprisen gikk i kjelleren og etterlot seg et land på randen av stupet. Folket tok til gatene da butikkene ble tomme og de ble nødt til å handle på svartebørsen. Men de ble kjeppjagd av uniformer og det ble erklært unntakstilstand.
Men hvor er stemmene her til lands, de som hyllet Hugo Chávez?
Rødt har gratulert Venezuela og president Chávez, med en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt.
– Solidaritet med Venezuela blir viktig framover, hvis ikke også vår tids forsøk på latinamerikansk frigjøring skal bli stoppet av de reaksjonære kreftene som står klar til å tre fram fra skyggene hvis sjansen byr seg.
Men i dag er det stille som i graven, så stille at det Lysbakken skrev på hjemmesiden til SV er slettet. Det samme gjelder også Kirsti Bergstø som kalte Hugo Chávez «den beste nåværende statsleder».
Hvis sekken beveger seg som om det skulle være en katte i den, så bør en også tenke det. Men en får ikke katta inn i sekken igjen. Hva med Eritrea, det var engasjement? David mot Goliat og jubelen ble stor da David vant. Men så ble det musestille, ikke et pip. Det er ikke engang snakk om hvorfor eritreere flykter og søker om asyl. Det er som Venezuela, en vender blikket vekk og finner noe annet man kan klappe frem. I håp om at en gang går drømmen i oppfyllelse. Kanskje.