Refleksjon: Hva kan jeg gjøre for å få et bedre liv?
Dette tenker mange av oss. Også de av oss som i dag ville fått betegnelsen Løvetannbarn.
Da min far, født 1917, var 14 år var han voksen. Han var eldst i søskenflokken på seks, flyttet hjemmefra og tok seg betalt arbeid. Etterhvert fullførte han også agronomutdanning i tillegg til jobb.
Min generasjons mødre fikk færre barn, gikk ut i arbeid, og hjalp til med å løfte familien ut av fattigdom. Stoltheten skinte i ansiktene deres da de fikk nøkkel til leilighet de eide etter å ha spart i lang tid. Dette er lærdom, og stolthet, jeg tok med meg, og har gitt videre. Derfor undrer jeg i den polariserte innvandringsdebatten – hvor millioner blir til milliarder – når er nok nok?
Når forstår politikerne og aktivister, at det er på tide å tenke nytt? Kanskje et blikk på historien kan hjelpe? Nok er nok nå! Jeg er lei av at mine skattepenger pøses inn i feilslåtte prosjekter. Etter å ha bodd 3 år i Hellas, opplevde jeg hvilke utfordringer enkeltmennesker kan få når storsamfunnet sliter på mange plan. Kanskje noen kan starte en kampanje med emneknaggen nokernok?
Sikkert politisk ukorrekt, men kjærlige og gode tanker fra en mormor til generasjonene etter meg.