Etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget i USA, har donasjonene til Clinton-familiens humanitære organisasjon, Clinton Foundation, blitt sterkt reduserte. Donasjonenes samlede verdi lå på 108 millioner dollar i 2015 og falt til 63 millioner dollar i 2016, det rapporterer New York Post.
I forrige uke skrev det amerikanske justisdepartementet til juskomiteen i Representantenes hus at de vurderer å nedsette et aktorat som kan granske anklager om at flere millioner dollar av donasjonene til Clinton-stiftelsen var knyttet til en uranavtale fremforhandlet av Obama-administrasjonen.
Som utenriksminister i USA skal Hillary Clinton ha godkjent det russiske oppkjøpet av selskapet Uranium One, samtidig mottok Clinton Foundation 145 millioner dollar fra mange av selskapets eiere.
– Disse resirkulerte anklagene om at Clinton Foundation skal være innblandet i Uranium One har blitt avkreftet igjen og igjen, sier Kevin Thurm, fungerende direktør i selskapet til New York Post.
– På tross av alt bråket, vil stiftelsen fortsette vårt arbeid for å forbedre folks liv og adressere des stor utfordringene i vår tid, slik som opioidepidemien, klimaendringene og myndiggjøring av neste generasjons ledere.
Norge er at av landene som har bidratt desidert mest til den veldedige organisasjonen. Regjeringen skal via Utenriksdepartementet ha bidratt med hele 584 millioner kroner i tidligere år. Det er reist spørsmål om dette ville blitt gjort dersom man visste at Clinton ville tape valget.
På sitt høyeste lå donasjonene i 2015. Da gav Norge hele 174 millioner kroner til Clinton Foundation. Dette kommenterte Guri Solberg i Utenriksdepartementet overfor Finansavisen i 2016.
– Norge har inngått flere avtaler hvor målet var å bidra til å redusere mødre- og barnedødelighet i land med høy dødelighetsbyrde for å sikre fremgang på tusenårsmålene. De fleste avtalene utløp i 2015, parallelt med at arbeidet med tusenårsmålene ble avsluttet. Dette er årsaken til at utbetalingene var spesielt høye i 2014 og 2015, sier Solberg.